Fernando Álvarez de Toledo
| Fernando Álvarez de Toledo | |||
|---|---|---|---|
 Hertugen av Alba, maeri av Titian fra første halvdel av 1500-tallet. | |||
| Født | Fernando Álvarez de Toledo y Pimentel 29. okt. 1507[1][2]  Piedrahíta | ||
| Død | 11. des. 1582[3] (75 år) Lisboa | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militært personell, diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | García Álvarez de Toledo y Zúñiga | ||
| Barn | Fadrique Álvarez de Toledo, 4th Duke of Alba | ||
| Nasjonalitet | Spania Kongedømmet Portugal | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Fernando Álvarez de Toledo y Pimentel, tredje hertug av Alba (født 29. oktober 1507 i Piedrahita i Castilla, død 11. desember 1582 i Lisboa) var en spansk hærfører. Han var guvernør i De spanske Nederlandene fra 1567 til 1573, og fikk tilnavnet «jernhertugen» av protestantene på grunn av sitt harde styre og felttog under åttiårskrigen.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Albas bestefar, Fadrique Álvarez de Toledo, gav Alba tidlig en militær utdannelse. Alba deltok i slaget ved Pavia i 1525, trass sin unge alder. I 1535 deltok han i beleiringen av Tunis, og senere ledet han forsvaret av Perpignan i seieren over franskmennene. I 1547 utmerket han seg i slaget ved Mühlberg, der Johann Fredrik I av Sachsen ble beseiret. Han deltok også i den påfølgende beleiringen av Wittenberg, der Johann Fredrik ble tvunget til å gå av som kurfyrste.
I 1552 ledet Alba en hær som invaderte Frankrike, men greide ikke å erobre Metz, tross en beleiring over flere måneder. Han ble senere overflyttet til Italia der han ble øverstkommanderende for alle keiserens styrker, men klarte ikke å nedkjempe franskmennene.
Etter Karl Vs avgang fikk Alba fortsette under den nye kongen Filip II. Filip instruerte imidlertid Alba om at han måtte unngå da aller hardeste virkemidlene, og etter at Alba hadde erobret Campagna og stod ved Romas porter, måtte han på instruks fra kongen inngå en fredsavtale.
I 1559 ble Alba sendt til Paris for å fremforhandle en fredsavtale med franskmennene. Forhandlingene omfattet også det kommende ekteskapet mellom Henrik II av Frankrikes datter Elisabeth av Valois og kong Filip. Forhandlingene ledet fram til fredsavtalen i Cateau-Cambrésis og til Filip og Elisabeths giftemål.
Alba i Nederlandene[rediger | rediger kilde]
I 1567 sendte Filip Alba til Nederlandene med en hær på 12 000 mann. Nederlandene var på denne tiden herjet av åttiårskrigen, og Alba fikk frie hender til å knuse protestantenes opprør. Alba satte straks opp en spesialdomstol (Raad van Beroerten) for å få kongens motstandere dømt. I løpet av de seks årene Alba var guvernør i Nederlandene ble tusenvis av mennesker henrettet. Alba gikk så langt som å få de nederlandske adelsmennene Filip av Montmorency og Lamoraal av Egmont henrettet, på tross av at de var lojale katolikker og i egentlig motstandere av det protestantiske opprøret.
Etter at Alba innførte en ekstraskatt på 10% ved all varehandel greide han å støte også mange katolske nederlendere fra seg. Nederlendere i eksil fikk organisert en sjøstyrke, og greide etterhvert å erobre Brielle. Slik virket Albas harde metoder mot sin hensikt, og bidro bare til å styrke opprørernes sak.
Den 22. august dro Alba til Brussel, der han satte opp et råd som uten rettssak kunne straffeforfølge alle de anså som hedninger og opprørere. Den 1. juni 1568 ble 22 adelsmenn henrettet, og den 6. juni fulge henrettelsene av hertugene av Egmont og Hoorne.
Samtidig fortsatte eksilnederlendernes flåte fremgangen, og i 1572 gikk hollenderne og vestfriserne med på opprørernes side. Alba handlet raskt for å forsøke å kvele opprøret, og sønnen Don Fadrique greide å gjenerobre Mons, Mechelen og Zutphen. Alle tre byer ble plyndret med store sivile tap. Med unntak av Zeeland og Holland ble deretter alle opprørernes provinser erobret, samtidig som byen Naarden med alle dens innbyggere og senere også Haarlem ble utslettet. Albas neste mål var Alkmaar, men der ble spanjolene møtt med så hard motstand at de måtte gi opp angrepet.
Avgang og skandaler[rediger | rediger kilde]
Albas helseproblemer i kombinasjon med at han ikke fikk knekket opprørerne gjorde at Alba etterhvert søke avskjed som guvernør. I desember 1573 godtok Filip avskjedssøknaden, og erstattet ham med Luis de Zúñiga y Requesens.
Tilbake i Spania ble Alba godt mottatt av kongen, men etter at sønnen Don Fadrique ble innblandet i en uheldig kjærlighetsaffære ble Alba forvist fra hoffet. Han trakk seg da tilbake til slottet sitt i Uzeda.
Alba i Portugal[rediger | rediger kilde]
I 1580 gjorde krigen mot Portugal at Alba igjen ble kalt til kongens tjeneste, da hans harde metoder kunne bidra til å knuse portugiserne. Alba slo António I av Portugal i slaget ved Alcântara, og greide å vinne Portugal til den spanske kronen. Under inntoget i Lisboa erobret han enorme skatter, og lot samtidig troppene sine plyndre byens forsteder og omgivelser.
Alba fikk imidlertid liten tid til å nyte sin nye suksess, og døde i Lisboa den 11. desember 1582.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.palaciodeliria.com, besøkt 17. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]