Fernando Filoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fernando Filoni
Født15. apr. 1946[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Manduria
BeskjeftigelseKatolsk prest (1970–), diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (2012–)
  • katolsk erkebiskop (2001–)
  • titulær erkebiskop (2001–)
  • Grand Chancellor of the Pontifical Urbaniana University (2011–2019)
  • Substitute for General Affairs
  • apostolic nuncio to Philippines (2006–)
  • Apostolic Nuncio to Iraq (2001–)
  • Apostolic Nuncio to Jordan (2001–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
La Sapienza
Det pavelige lateranuniversitet
NasjonalitetItalia
Medlem avPontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[2]
UtmerkelserStorkors av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[3]
Storkors av Kristusordenen (2010)[4]
Stjerneordenen
Storkors av Solordenen
Våpenskjold
Fernando Filonis våpenskjold
Fernando Filoni på Commons

Fernando Filoni (født 15. april 1946 i Manduria i provinsen Taranto i Italia) er kardinal i Den katolske kirke og prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering i Den romerske kurie. Han har tidligere tjenestegjort i det pavelige diplomati,[5] og regnes som ekspert for Kina og Midtøsten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fernando Filoni er sønn av Salvatore Filoni og Severina Baglivo.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet av biskop Antonio Rosario Mennonna den 3. juli 1970. Deretter studerte han ved Lateranuniversitetet i Roma, der han ble lisensiat i dogmatisk teologi og doktor i kanonisk rett. Han har også studert journalistikk. Derutover avla Filoni doktorseksamen i filosofi ved universitetet La Sapienza og studerte ved det pavelige diplomatiske akademi.[5]

Det pavelige diplomati[rediger | rediger kilde]

I 1981 inntrådte han i Den hellige stols diplomatiske korps. Fra 1981 tjenestegjorde han på posteringer i Sri Lanka, Iran og Brasil.[5]

Fra 1992 var Filoni formelt tilknyttet nuntiaturet i Manila på Filippinene, men i virkeligheten stasjonert i Hongkong.[5] Derfra ledet han til 2001 kirkens arbeide i Folkerepublikken Kina, og var pavens bindeledd til den offisielle og uoffisielle kirken i landet.[6]

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble Filoni utnevnt til titulærerkebiskop av Volturno, og ble bispeviet av pave Johannes Paul II i Peterskirken den 19. mars samme år. Paven ble assisert ved denne anledning av kardinalene Angelo Sodano og Giovanni Battista Re. Han ble ved samme anledning gjort til apostolisk nuntius i Irak og Jordan. Han ble værende i Bagdad under krigen i Irak, og mens amerikanske bomber falt over byen,[7] noe han kalte «ikke noe eksepsjonelt» (altså at han var på sin post).[8] Etter at Mario Vargas Llosa besøkte ham i Bagdad i 2003, beskrev han Filoni som «liten, gløgg, en tøff negl, pratsom og ekspert på nødssituasjoner», som beskrev hvordan det akkurat som forutsagt var «utrolig vanskelig å administrere freden».[9] Etter Saddam Husseins fall anerkjente han gleden blant folket over den nyfunne frihet, men advarte mot den sviktende sikkerhetssituasjon og økonomiens langsomme utvikling. Han støttet den irakiske regjerings vilje til å fremme fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer.

Han var nær ved å bli drept i Bagdad den 1. februar 2006, da en bilbombe eksploderte rett på nuntiaturet.[10]

Basert på sin tid som pavelig diplomat i Irak skrev Filoni senere boken La Chiesa in Iraq (Kirken i Irak).[11]

I 2006 fikk han en ny postering i som nuntius på Filippinene.[5]

I 2007 ble han tilknyttet Statssekretariatet i Den romerske kurie og i 2011 fulgte utnevnelse til prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Filoni ble i 2012 utnevnt til kardinaldiakon av pave Benedikt XVI[5], med Nostra Signora di Coromoto in San Giovanni di Dio som tittelkirke.

Kardinal Filoni deltok i pavevalget i 2013, som valgte den argentinske kardinal Bergoglio til pave Frans. Han ble da selv av noen ansett som mulig pave (papabile).[10] Kardinal Filoni deltok i den ekstraordinære bispessynoden om familien i oktober 2014 og i den ordinære bispesynoden om familien i oktober 2015.

Den 28. juni 2018 opphøyde pave Frans Filoni til kardinalbiskop.[12]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Dio e l'alterità nel pensiero di Emmanuel Levinas (1979),
  • La morale come filosofia della vita in Socrate (1981),
  • Dalla Diocesi di Babilonia dei Latini e Delegazione Apostolica di Mesopotamia, Kurdistan e Armenia Minore alla Nunziatura Apostolica in Iraq, pubblicato dalla Libreria Editrice Vaticana (2006);
  • La Chiesa nella terra d'Abramo. Dalla diocesi di Babilonia dei latini alla nunziatura apostolica in Iraq, pubblicato dalla Bur Biblioteca Univ. Rizzoli (SAGGI) (2008);
  • La Chiesa in Iraq – Storia, sviluppo e missione, dagli inizi ai nostri giorni, pubblicato dalla Libreria Editrice Vaticana. (2015).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id filoni-fernando[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f «FILONI Card. Fernando», College of Cardinals, Biographical notes, Holy See Press Office.
  6. ^ «China expert succeeds Cardinal Dias», UCA news, 11. mai 2011.
  7. ^ «After the bombs there was chaos, Filoni on the Christians of Iraq’s Babel». La Stampa. AP/La Presse. 29. juli 2015. Besøkt 26. juni 2018. 
  8. ^ «Iraq for the Iraqis». 30 Days. 1. april 2004. Besøkt 26. juni 2018. 
  9. ^ Vargas Llosa, Mario (2011). Touchstones: Essays on Literature, Art, and Politics. Farrar, Straus and Giroux. Besøkt 27. juni 2018. 
  10. ^ a b Allen Jr., John L. (6. mars 2013). «Papabile of the Day: The Men Who Could Be Pope». National Catholic Reporter. Besøkt 19. juni 2017. 
  11. ^ Filoni, Fernando: The Church in Iraq (Washington, DC: Catholic University of America Press), 2017 ; oversettelse av La Chiesa in Iraq (Vatican City State: Libreria Editrice Vaticana), 2015.
  12. ^ https://press.vatican.va/content/salastampa/en/bollettino/pubblico/2018/06/26/180626c.html. 
  13. ^ catholic-hierarchy.org filoni, lest 23. januar 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Ivan Dias  		Prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering
(2011– )
 Etterfølger:
 nåværende prefekt 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fernando_Filoni&oldid=23902549»