Ferdsskriver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ferdskriver)
Gå til: navigasjon, søk
Ferdskriver kombinert med taleregistrator i luftfartøy. Apparatet er i montasjen vist fra begge sider.

En ferdsskriver er et apparat som kan være montert i fartøy og kjøretøy for automatisk og kontinuerlig å registrere data om fartøyet og turen. Innretningen blir i media ofte kalt «svart boks».

Bruk i luftfartøy[rediger | rediger kilde]

I luftfartøy kalles ferdsskriveren for flygeregistrator (flight data recorder – FDR). Informasjonen som samles inn er hovedsakelig tenkt benyttet til å bidra til å klarlegge årsaksfaktorer ved havari og alvorlige hendelser. På grunn av dette kreves det at apparatet tåler påkjenningene som kan oppstå ved en flyulykke, typisk 3600 g i noen millisekunder og temperaturer på over 1000 °C i en halv- til én time. Apparatet skal også tåle å ligge under vann. For å gjøre det lettere å finne den, er den utstyrt med en undervannssender som sender ut signaler i minst 30 dager.

Slike innretninger lagrer data om blant annet fart, kurs, høyde, instrumentindikasjoner, høyderor-, halerror-, balanseror- og flapsposisjon. Data lagres digitalt på spesielt tilpassede kretskort og skal ha informasjon om de siste timene av flygingen. Moderne flygeregistratorer tar opp hundrevis av parametre.

Informasjonen som samles på flygeregistratoren skal ha en spesiell beskyttelse, og det inngås vanligvis avtaler mellom selskapet og flygerne for å regulere bruken av informasjonen. Innenfor en slik ramme benytter mange selskaper deler av denne informasjonen for å samle erfaring om hvordan normale flyginger utføres. Data fra registratoren lastes ned etter hver tur med en hurtignedlaster (quick access recorder – QAR), overføres til en datamaskin og analyseres mot definerte kriterier.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første registratorene brukte film som opptaksmedium. Etter hvert gikk man over til mer motstandsdyktig metallfolie, hvor nåler risset inn analoge data som på en grammafonplate.

Historikk i Norge[rediger | rediger kilde]

Tidligere var kravet at alle norskregistrerte turbojet- og turbopropellerfly med høyeste tillatte startvekt over 5700 kg skulle være utstyrt med en flygeregistrator (flight recorder). Flygeregistratoren skulle være utstyrt med en anordning som gjorde ettersøking mulig i tilfelle hvor den lå under vann. Alle fly med flygeregistrator skulle ta opp:

  • Tid
  • Høyde
  • Fart
  • Kurs
  • Vertikal akselerasjon

Fly med tillatt startvekt over 27 000 kg og som ble typesertifisert etter den 30. september 1969, skulle i tillegg også registrere:

  • Flyets stilling i langskips- og tverrskipsretning (pitch and roll attitude)
  • Lateral akselerasjon
  • Høydetrimmens stilling (pitch trim position)
  • Rattsøylens eller høyderorets stilling (control column or pitch control surface position)
  • Rattets eller balanserorenes stilling (control wheel or lateral control surface position)
  • Siderorpedalenes eller siderorets stilling (rudder pedal or yaw control surface position)
  • Kraftuttak fra hver motor (thrust of each engine)
  • Fullt innfelt eller fullt utfelt stilling av hver motors reverseringsanordning (position of each thrust reverser)
  • Stilling av bakkantklaffer eller deres kontrollhåndtak i førerrommet (trailing edge flap or cockpit flap control position)
  • Stilling av forkantklaffer eller valgt stilling av kontrollhåndtak i førerrommet (leading edge flap or cockpit flap control position)
  • Informasjoner som gjorde det mulig å fastsette tidspunktet for radiosamband med lufttrafikk-tjenestens enheter.

Registrering av parametrene skulle skje kontinuerlig og minst fra det tidspunkt flyet ble satt i bevegelse på rullebanen under start og inntil utrulling etter landing var avsluttet. Registreringen måtte ikke stanses under flyging. Registreringene skulle akkumuleres for minst de siste 25 flygetimer.

Flygeregistratoren skulle være konstruert og plassert slik at det ble oppnådd størst mulig beskyttelse av registreringene mot slag og brann ved et havari. Når det er mulig skulle den plasseres i den bakre del av flyet, i halefinne eller halekon. Fargen på flygeregistratoren skulle være sterk oransje eller gul.

Gjeldende krav i Norge[rediger | rediger kilde]

Det er i praksis kun krav fra luftartsmyndigheten om flygeregistrator i større fly og helikoptre som driver med passasjertransport. Selv om det er mulig å installere slik utstyr også i mindre luftfartøy, har så å si ingen gjort dette frivillig. Dette skyldes trolig kostnadene med å kjøpe, installere og vedlikeholde slik utstyr. Dette gjør at det kan være vanskeligere å undersøke ulykker med mindre fly og helikoptre enn med større fordi det er mindre informasjon tilgjengelig.

Dagens krav for fly[rediger | rediger kilde]

Flermotors fly med turbinmotor med luftdyktighetsbevis utstedt etter 31. mars 1998 som enten har mer enn 9 passasjerseter eller en maksimal sertifisert startmasse over 5700 kg som brukes til ervevsmessig lufttransport med passasjerer og last skal ha en ferdsskriver som bruker digitalteknikk for opptak og lagring. Data skal også enkelt kunne avspilles. Ferdsskriveren skal kunne lagre minst 25 timer data, unntatt for fly under 5700 kg der 10 timer er nok.

Ferdsskrivere skal kunne ta opp, mot en tidsskala, 17 definerte parametre for fly over 5700 kg maksimal sertifisert startmasse og ytterligere 15 parametre for fly over 27 000 kg. For fly som har elektronisk framvisning av instrumentene (EDS) gjelder ytterligere tilleggskrav. Det skal tilstrebes at de data som tas opp skal så mye som mulig være de samme som vises for flygerne i cockpit. Flygeregistratoren må starte automatisk før flyet kan starte å bevege for egen maskin og skal stoppe automatisk når flyet har stoppet. Den skal ha en anordning som letter gjenfinning under vann.

Det er en mengde unntak fra disse kravene for eldre fly og for fly som ikke driver passasjertransport.

Dagens krav for helikoptre[rediger | rediger kilde]

Kravene er generelt de samme for helikoptre, med følgende unntak: Kravene gjelder for helikopter som første gang fikk utstedt et individuelt luftdyktighetsbevis etter 31. juli 1999, og som har maksimal sertifisert startmasse over 3175 kg. Flygeregistratoren skal være i stand til å bevare data registrert i løpet av minst de siste 8 timers drift. Parametre som skal tas opp:

  • For helikoptere med maksimum sertifisert startmasse på mer enn 3 175 kg men høyst 7000 kg, er det spesifisert 15 parametere
  • For helikoptre som har maksimum sertifisert startmasse over 7 000 kg, kreves det ytterligere 27 parametre.

Flygeregistratoren kan kombineres med taleregistratoren.

Videre utvikling[rediger | rediger kilde]

Etter ulykken med Air France 447 har diskusjonen igjen skutt fart når det gjelder å kunne sende flygeregistratordata direkte til bakken, for eksempel via satellitt. Dette ville gjøre data tilgjengelig umiddelbart, også om vraket skulle være utilgjengelig, for eksempel at det synker på store havdyp som gjør det vanskelig å finne ferdsskriveren fysisk.

For bruk i mindre luftfartøyer utvikles det lettvekts opptakere. Dette er enkle, rimeligere «alt-i-ett»-enheter som er enkle å installere. Selv om de ikke vil gi like presis informasjon og like mange data som en flygeregistrator, vil de kunne bidra betydelig til undersøkelse av ulykker med små fly og helikoptre.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Flight data recorders – bilder, video eller lyd