Ferdinand von Bismarck
| Ferdinand von Bismarck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. nov. 1930[1][2] London | ||
| Død | 23. juli 2019[3][1] (88 år) Reinbek[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Schule Schloss Salem | ||
| Ektefelle | Countess Elisabeth Lippens[5] | ||
| Far | Otto von Bismarck[6] | ||
| Mor | Ann-Mari von Bismarck[6] | ||
| Barn | Gottfried von Bismarck[6] Carl-Eduard von Bismarck[6] Gregor Graf von Bismarck-Schönhausen[6] Vanessa Gräfin von Bismarck-Schönhausen[6] | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ferdinand von Bismarck (født 22. november 1930 i London, død 23. juli 2019[7] i Reinbek) var en tysk adelsmann og advokat som var overhode for slekten Bismarck.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Ferdinand ble født som sønn av diplomaten Otto von Bismarck (1897-1975) og den svenske Ann Mari Tengbom. Han var rikskansler Otto von Bismarcks oldebarn.[8]
Fra 1930 til 1936 vokste Bismarck opp i London, hvor hans far var ambassaderåd. Fra 1936 til 1938 bodde familien i Berlin, og deretter i Roma, hvor Bismarck gikk på en tysk og senere en svensk skole.[trenger referanse] I 1943 ble han sendt til slektninger i Sverige.[trenger referanse] Mellom 1947 og 1950 gikk Bismarck på Schule Schloss Salem ved Bodensee, hvor han tok sin abitur.
Ferdinand arbeidet først på en kaffefarm i Brasil, og senere ved det tysk-brasilianske handelskammer.[trenger referanse] I 1952 begynte han å studere jus i Freiburg im Breisgau. Han tok embedseksamen i 1956 og assessoreksamen i 1960.
Familie[rediger | rediger kilde]
Bismarck ble i 1960 gift med den belgiske grevinne Elisabeth Lippens. Ekteparet har fire barn: grev Carl-Eduard, grev Gottfried, grev Gregor og grevinne Vanessa.
Bismarck var fra 1930 til 1975 greve av Bismarck. Da faren døde ble han slektens overhode og dermed fyrste av Bismarck.
Yrke[rediger | rediger kilde]
Fra 1962 til 1967 arbeidet Bismarck som embedsmann ved Europakommisjonen i Brussel under kommisjonspresident Walter Hallstein, først i avdelingen for eksterne forbindelser og senere i eksekutivsekretariatet.[trenger referanse] I 1967 åpnet han en advokatpraksis i Hamburg, som han drev fra sitt hjem i Friedrichsruh. Han drev også forvaltningen av forstvirksomheten Sachsenwald. Han ledet også noen eiendomsprosjekter i Spania og Monte Carlo.[trenger referanse]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Bismarck var medlem av CDU siden han var 30 år,[trenger referanse] og var i et tidsrom formann for lokallaget i Aumühle. Etter grunnleggelsen av Otto-von Bismarck-Stiftung i 1997 var han styremedlem. Han var også høy beskytter for Bismarckbund e. V. og Bismarckordenen og styreformann i Stiftung Herzogtum Lauenburg.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Anmerkungen eines Patrioten (1998)
- Setzen wir Deutschland wieder in den Sattel (2004)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018284, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71943.htm#i719421[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Reichskanzler-Urenkel Ferdinand von Bismarck ist gestorben», tittel for videre verk tag24.de, utgitt 25. juli 2019, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tag24.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71943.htm#i719421, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ferdinand von Bismarck gestorben». Welt. 25. juli 2019. Besøkt 26. juli 2019.
- ^ Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Ferdinand von Bismarck - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 9. desember 2017.