Ferdinand aus der Fünten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferdinand aus der Fünten
Født17. des. 1909Rediger på Wikidata
Mülheim an der Ruhr
Død19. apr. 1989Rediger på Wikidata (79 år)
Duisburg
BeskjeftigelseKonsentrasjonsleirvakt Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel

Ferdinand Hugo aus der Fünten (født 17. desember 1909 i Mülheim an der Ruhr i Tyskland, død 19. april 1989 i Duisburg) var en tysk SS-offiser som var sjef for Sicherheitsdienst (SD) i det tysk-okkuperte Amsterdam under andre verdenskrig. Han var blant annet medansvarlig for deportasjonen av 100 000 nederlandske jøder til en sannsynlig død i de tyske utryddelsesleirene.

Fünten ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser av en nederlandsk domstol. Straffen ble omgjort til livstid i fengsel. Vest-tyske myndigheter forsøkte noen år senere å få ham løslatt på humanitært grunnlag, men ble avvist. Han ble først løslatt i 1989, like før han døde.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fünten trådte inn i nazipartiet (NSDAP) i 1932. Han var en tid administrator ved Sicherheitsdienst i Köln.

I mai 1940 ble Nederland okkupert, og Fünten ble året derpå sjef for Rikssentralen for jødisk utvandring i Amsterdam. Han var samtidig sjef for Sicherheitspolizei og Sicherheitsdienst i Haag og medansvarlig for deportasjonen av nederlandske jøder, som regel via Durchgangslager Westerbork øst i Nederland, til blant annet Auschwitz.

Blant de deportasjoner han forordnet var det også syke eller sinnlidende jøder fra Amsterdam og Apeldoorn. Jøder i blandingsekteskap truet han med deportasjon for å tvinge dem til å gå med på sterilisering.[2]

Han hadde graden Hauptsturmführer i SS (1941).

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fünten ble arrestert for krigsforbrytelser av nederlenderne etter tyskernes kapitulasjon i 1945. Han ble stilt for retten og dømt til døden i 1948, men fikk dommen senere omgjort til livsvarig fengsel. I motsetning til de aller fleste tyske krigsforbryterne som sonet livstidsdommer, måtte Fünten se langt etter en tidlig løslatelse. En sterk offentlig opinion og en noenlunde fast politisk vilje sørget for det. Vesttyske myndigheters gjentatte forsøk siden begynnelsen av 1970-årene på å få løslatt Fünten på humanitært grunnlag, ble derfor også avvist.

Først mot slutten av 1980-tallet skjedde det en holdningsendring i forhold til hans fortsatte fangetilværelse, og etter vedtak i den nederlandske nasjonalsamlingen ble Fünten løslatt fra Breda-fengselet 27. januar 1989, sammen med den tyske medfangen Franz Fischer. Den sterkt svekkede Fünten forlot fengselet i Breda i en ambulanse, og ble umiddelbart transportert hjem til Tyskland, hvor han døde mindre enn tre måneder senere.[1][3]

Etter Rudolf Hess' død i 1987 hadde han og Franz Fischer vært de eneste tyske krigsforbryterne som hadde sittet i fangenskap helt siden andre verdenskrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Christoph Strupp (2005). «Sammelrez: Die niederländische Politik und die Verfolgung von Kollaborateuren» (PDF). Besøkt 25. april 2021. 
  2. ^ «niederländische strafverfahren». web.archive.org. 1. februar 2014. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 25. april 2021. 
  3. ^ Bohr, Felix. «Die Kriegsverbrecherlobby | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 25. april 2021.