Ferdinand Simoneit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferdinand Simoneit
Født14. juni 1925[1]Rediger på Wikidata
Duisburg[2]
Død3. apr. 2010[1][3]Rediger på Wikidata (84 år)
Löffingen
BeskjeftigelseJournalist, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland

Ferdinand Simoneit (født 14. juni 1925 i Duisburg i Tyskland, døde 3. april 2010 i Löffingen) var en tysk journalist, forfatter, professor og veteran fra andre verdenskrig.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Under den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var han stridsvognssoldat og han ble alvorlig såret på Østfronten. Som en krigsfange i Sovjetunionen havnet han senere i britisk internering. Etter krigen var han en port og bygningsarbeider samtidig som han studerte arkitektur i Duisburg. Som journalist arbeidet han som rapportør fra mange storbyer som f.eks. Moskva og New Delhi. I 1953 foretok hadde han sin læretid innen journalistikk ved Rheinische Post.

I 1955, mens han var arbeider for Der Spiegel, var Simoneit den første vesttyske journalisten som fikk lov til å besøke Folkerepublikken Kina, samtidig ble han bladets reisekorrespondent for hele Øst-Asia. Under sin tid hos Der Spiegel gjennomførte han mer enn 25 intervjuer med kjente personer som Heinrich Nordhoff, SPD-politiker Georg Leber, Nikita Khrusjtsjov, Walter Ulbricht og Henry Ford II. Et høydepunkt i hans karriere som forfatter kom i 1966/67 med hans andre bok, Die neuen Bosse, som i to uker hadde den øverste plasseringen av Der Spiegel best selgere-liste.

Fra 1971 til 1974 var han sjefredaktør for magasinet Capital. I 1975 ble han styremedlem og redaksjonell direktør hos Motor Presse Stuttgart og han grunnla flere andre magasiner. I 1978 ble han ansatt som lektor i journalistikk ved Universitetet i Hohenheim og i 1988 ble han professor ved Universitetet i Hohenheim og sjefredaktør i den miljømessige journalen for Hohenheim.

Han var også grunnlegger og første leder av Georg von Holtzbrinck-skolen for journalister i Düsseldorf og ledende medlem av mediaakademiet i Stuttgart. Han underviste også som foreleser i journalistikk ved Universitetet i Passau. Han var også europeiske korrespondent for det søramerikanske nyhetsmagasinet Progress. I 1995 var han ansatt i World Press Photo Award. Han utga til sammen syv bøker i hjemlandet mellom 1963 og 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.sueddeutsche.de[Hentet fra Wikidata]