Ferdinand Boberg
| Ferdinand Boberg | |||
|---|---|---|---|
 Ferdinand Boberg i 1903 ved sitt eget hjem Vintra på Djurgården | |||
| Født | 11. april 1860 Falun | ||
| Død | 7. mai 1946 (86 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, sakprosaforfatter, billedkunstner, grafiker  | ||
| Embete | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan (1878–1882)[1] Kungliga Akademien för de fria konsterna (1882–1884)[1] | ||
| Ektefelle | Anna Boberg | ||
| Nasjonalitet | Svensk | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1946)[2][3][4] | ||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
| Fagfelt | Billedkunst,[5] grafikk,[5] arkitektur[5] | ||
| Utdannelse | Kungliga Tekniska högskolan og Konstakademiet | ||
| Kjent for | 9 oppføringer
Katarina power station
LO-borgen (Stockholm) Thielska galleri (1907–)[6] Rosenbad (1902–)[6] Nordiska Kompaniet (1915–)[6] Swedish Pavilion[6] Centralposthuset av Stockholm[6] Gävle brannstasjon (1889–)[6] Värtagasverket | ||
Gustaf Ferdinand Boberg (født 11. april 1860 i Falun, død 7. mai 1946 i Stockholm) var en svensk arkitekt.
Ferdinand Boberg var en av Stockholms fremste og mest produktive arkitekter rundt forrige århundreskifte. Hans gjennombrudd som arkitekt kom 1890 med bygget av Värtagasverket i Hjorthagen, Stockholm. Der tegnet han mer eller mindre en hel by med et 20-talls røde teglbygninger. Han er også kjent for sin massive og borgliknende brannstasjon i Gävle. Han ble kjent blant allmennheten i samband med hans bygninger for de store utstillingene i Stockholm 1897 og 1909 og den baltiske utstillingen i Malmö 1914.
Boberg ble etter første verdenskrig mindre verdsatt fordi hans stil ble ansett som foreldet. På 1920-tallet reiste han rundt i Sverige og dokumenterte eldre bygninger.[7] Spesielt interessant er hans store antall tegninger av vanlige bondegårder, økonomibygninger m.m. som opp gjennom tiden er mindre dokumentert enn adelens og kirkens bygninger.
Arbeider–utvalg[rediger | rediger kilde]
- Bergööska huset, Hallsberg (1887–1889)
- Gävle brannstasjon, Gävle (1890–1891)
- Värtagasverket, Hjorthagen, Stockholm. Gassklokker, hovedbygning mm. (1893)
- Sveriges paviljong på verdensutstillingen i Paris 1900
- Värtaverket, Hjorthagen, Stockholm. Turbinhallar, kontor. (1903)
- Mosebacke vanntårn
- Centralposthuset, Stockholm (1898–1903)
- LO-borgen ved Norra Bantorget, Stockholm (1899)
- Thielska galleriet, Djurgården (1905)
- Prins Eugens Waldemarsudde, Djurgården (1905–1913)
- Villa Arneborg, Trosa (1907)
- Oakhill, Djurgården (1910)
- Nordiska Kompaniet, Stockholm (1915)
- Malmö posthus, Malmö
- Rosenbad, Stockholm
- Skagerhults kyrka, Skagerhult
- Villa Fridhem, Getå, Åby
- Uppenbarelsekyrkan, Saltsjöbaden
- Grünewaldvillaen, Saltsjöbaden
- Minnetavle over Alfred Nobel, Norrlandsgatan 11, Stockholm
- Rosenborgshuset
- Byströms villa
- Funckska huset
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, KulturNav-ID 56edfc14-5f3a-45db-85ac-f357347e8a37[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Boberg, GUSTAF FERDINAND», besøkt 23. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 12. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som HÄR FÖRVARAS I VAR SIN URNA DE I KREMA-TORIET BRÄNDA RES-TERNA AV ANNA OCH FERDINAND BOBERG MÅ VÅR ASKA FÅ VILA I FRID, Swedish Gravestone ID 364609?pid=2, besøkt 25. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0219540, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c d e f Ragnar Josephson, «G Ferdinand Boberg», side(r) 101, Svensk biografisk leksikon-ID 17840, del av Issue 05 (1925), besøkt 18. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ferdinand Boberg: Svenska bilder». digitaltmuseum.se. Besøkt 6. desember 2017.