Fenotypisk plastisitet

Krypende einer på ei havstrand med mye vind (Mølen i Vestfold)

Foto: Arnstein Rønning

Fenotypisk plastisitet hos ørkengresshoppe. Øverst stasjonær form, nederst vandrende form.

Fenotypisk plastisitet er evnen en organisme (genotype) har til å utvikle ulike fenotyper som en tilpasning til omgivelsene. Begrepet ble opprinnelig brukt om morfologiske trekk, men brukes nå om alle typer fenotypiske tilpasninger inkludert endringer i adferd.

Fenomenet er best kjent hos planter. Ulike vekstformer hos einer er et eksempel. Dersom den vokser på en fjelltopp, eller et annet sted med mye vind, har den en krypende vekst. På steder med lite vind er derimot veksten opprett og eineren får en søyleform.

Hos insekter er det mange eksempler på stor fenotypisk plastisitet. Mange bladlus skifter mellom vingeløse, partenogenetiske og vingede, tvekjønnede generasjoner. Vandregresshopper veksler mellom stasjonære former som lever alene, og vandreformer som opptrer i store svermer.

Hos sosiale insekter, som maur og bier, er det ingen genetisk forskjell mellom arbeidere og dronninger. Hos honningbien er det kostholdet som avgjør hvilken fenotype de ulike individene tilhører. Maurdronningen bruker feromoner for å hindre at nye dronninger utvikler seg.

Hos mange fisker er kjønn en fenotypisk egenskap, og bestemmes altså ikke genetisk. Blåstål lever i stimer med én hann og flere hunner. Hvis hannen dør eller forsvinner, skifter en av hunnene kjønn og overtar posisjonen til den gamle hannen.

Epigenetiske mekanismer er viktige for å gjøre fenotypisk plastisitet mulig. Påvirkning fra omgivelsene fører til at gener blir aktivert eller deaktivert så organismen blir bedre tilpasset miljøet.

Litteratur

• T.D. Price, A. Qvarnström og D.E. Irwin (2003). «The role of phenotypic plasticity in driving genetic evolution». Proc. R. Soc. Lond. B. 270 (1523): 1433–1440. ISSN 1471-2954. PMID 12965006. doi:10.1098/rspb.2003.2372. 
• S.A. Kelly, T.M. Panhuis og A.M. Stoehr (2012). «Phenotypic plasticity: molecular mechanisms and adaptive significance». Comprehensive Physiology: 1417–1439. ISBN 9780470650714. doi:10.1002/cphy.c110008. 
• Y. Geng, L. Gao og J. Yang (2012). «Epigenetic flexibility underlying phenotypic plasticity». Progress in Botany. 74: 153–163. ISBN 978-3-642-30967-0. doi:10.1007/978-3-642-30967-0_5.