Feng Guifen
| Feng Guifen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1809[1][2][3][4] Suzhou | ||
| Død | 28. mai 1874[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kalligraf, matematiker, filosof | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Bangyan (avlagt prøve: 1840 Imperial Examination) Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1840 Imperial Examination)[5] | ||
| Far | Feng Zhimao[5] | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[5] | ||
Feng Guifen (forenklet kinesisk: 冯桂芬; Wade–Giles: Feng Kuei-fen; født 1809 i Suzhou, død 28. mai 1874[6]) var en mandarin (jinshi-grad 1840) under Qingdynastiets tid og en sterk bidragsyter til tankegangen bak selvstyrkingsbevegelsen som gjorde seg gjeldende i Kina i de siste tiårene av 1800-tallet.
Han kom fra velstående godseierslekt. Han ble kompilator ved Hanlinakademiet i Beijing og så privatsekretær for visekongen av Liangjiang, Li Hongzhang.[7]
Feng gikk sterkt inn for selvstyrking og industrialisering ved å lære fra vestlige teknologier og militære systemer, samtidig som man holdt fast ved de sentrale neokonfucianske prinsipper. I et essay Om tilvirkelsen av fremmede våpen skrev han at «det vi må lære av barbarene er bare ett - solide skip og effektive ildvåpen».[8] Selv om flere av hans reformforslag ikke ble satt fullt ut i livet, ble de til inspirasjon også for senere generasjoners politiske reformatorer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Feng-Guifen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, oppført som Guifen Feng, Trove person-ID 1438486, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Korean Authority File, oppført som 풍계분, Koreas nasjonalbibliotek-ID KAC201900437[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, oppført som Guifen Feng, CERL-ID cnp00579138, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online
- ^ W.T. Rowe: China’s Last Empire: The Great Qing. Harvard University Press, 2009, s. 208.
- ^ Fairbank, J. & Teng, S.: China’s Response to the West: A Documentary Survey. Harvard University Press, 1979. S. 53.