Felttoget i Burma

Felttoget i Burma
Konflikt: Stillehavskrigen, andre verdenskrig
Chindit-soldtaer krysser en elv i Burma, 1943. Kartet under viser okkupasjonen av Burma før slaget om Kohima i 1944.
Dato Januar 1942-juli 1945 Sted Burma, også India (Nagaland og Manipur) og Kina (Yunnan). Resultat Avgjørende alliert seier.
Stridende parter
Storbritannia Britisk India Britisk Burma Republikken Kina Amerikas forente stater	Japan Thailand Azad Hind Staten Burma
Kommandanter og ledere
Archibald Wavell Louis Mountbatten William Slim Jiang Jieshi Wei Lihuang Sun Liren Joseph Stilwell Aung San (fra 1945)	Iida Shōjirō Kawabe Masakazu Kimura Heitarō Mutaguchi Renya Jarun Rattanakuln Seriroengrit Subhas Chandra Bose Aung San (til 1945) Ba Maw
Styrker
~60.000 ~40.000 (1942) ~100.000 (1944)	~316,700 (1944) ~43.000 ~35.000 ~12.000
Tap
~71,244 drepte og sårede ~250.000+ sivile (110-170.000 burmesere, 100.000 indere og 40.000 kinesere)	~144.000 døde og 70.000 sårede ~22.000 >5400 ~2615 døde og sårede

Felttoget i Burma (engelsk: Burma Campaign) eller slaget om Burma (japansk: ビルマの戦い; Biruma no Tatakai) ble utkjempet i Burma (i dag Republikken Unionen Myanmar) og grenseområdene i India og Kina (slaget om Yunnan-Burma-veien) fra 1942 til 1945 og var en del av kampene i Sørøst-Asia under stillehavskrigen under andre verdenskrig.

Felttoget ble hovedsakelig utkjempet mellom Det britiske samveldets styrker, som hovedsakelig kom fra Britisk India (14. armé), styrker fra Republikken Kina og Amerikas forente stater mot styrker fra det japanske imperiet, Thailand og styrkene til de pro-japanske uavhengighetsbevegelsene Azad Hind og Staten Burma, den indiske og den burmesiske nasjonalhær. Den burmesiske nasjonalhæren/selvstendighetshæren, som var ledet av general Aung San, kjempet for Japan fra opprettelsen i 1941 til 1945, og byttet deretter side og kjempet for Storbritannia.

Det burmesiske felttoget hadde flere bemerkelsesverdige særtrekk. Regionens geografiske særpreg gjorde at faktorer som vær, sykdom og terreng hadde stor innvirkning på de militære operasjonene. Mangelen på infrastruktur gjorde at militæringeniører og lufttransport ble viktige faktorer i å flytte og forsyne soldater og i å evakuere sårede. Felttoget var også komplekst politisk, siden britene, kineserne og amerikanerne alle hadde sine strategiske prioriteter.

Klimaet i regionen rundt Indiahavet domineres av årstidsavhengig monsunregn, som gjorde at effektiv krigføring bare kunne føres i litt over halvparten av året. Sammen med diverse andre faktorer, som sykdom og uro i Britisk India og det at de allierte prioriterte å beseire Tyskland heller enn Japan gjorde at felttoget ble forlenget, og at det kunne deles inn i fire faser: den japanske invasjonen og erobringen av Burma i begynnelsen av 1942, som gjorde at de britiske, indiske og kinesiske styrkene ble kastet ut, mislykkede allierte forsøk på å starte offensiver i Burma fra slutten av 1942 til begynnelsen av 1944, den japanske invasjonen av India, som mislyktes etter slagene om Imphal og Kohima, og endelig den vellykkede allierte offensiven som gjenokkuperte Burma i slutten av 1944 og midten av 1945.

Etter krigens slutt førte de burmesiske nasjonalistenes arbeid ledet av general Aung San til at Unionen Burma ble en uavhengig stat 4. januar 1948, året etter at India og Pakistan hadde fått uavhengighet fra britisk styre, men Aung San ble myrdet av politiske motstandere i 1947, før landet formelt ble uavhengig. Etter en demokratisk periode har landet siden 1962 vært et militært diktatur.

Japanske soldater i Burma, 1942.

Se også

• Thailand-Burma-jernbanen

Eksterne lenker

• (en) Burma Campaign – kategori av bilder, video eller lyd på Commons