Felttoget i Øst-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Øst-Afrika-felttoget
Konflikt: Afrika i andre verdenskrig
Øst-Afrika-felttoget
Soldater fra King's African Rifles samler inn våpen fra italienske krigsfanger, 28. september 1941
Dato 10. juli 1940-27. november 1943
Sted Italiensk Øst-Afrika, Sudan, Britisk Somaliland, og Kenya
Resultat
Alliert seier, Italiensk Øst-Afrikas fall
Parter
Storbritannia Det britiske imperiet
* Anglo-Egyptisk Sudans flagg Anglo-egyptisk Sudan
* Britisk Somalilands flagg Britisk Somaliland
* Britisk Øst-Afrikas flagg Britisk Østafrika
* Britisk Indias flagg Britisk India
* Gullkystens flagg Gullkysten
* Britisk Nigerias flagg Nigeria
* Nord-Rhodesias flagg Nord-Rhodesia
* Sør-Rhodesias flagg Sør-Rhodesia
* Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika-unionen
Etiopias flagg Etiopiske opprørere
Belgia Belgiske styrker
* Fristaten Kongo Belgisk Kongo
Frie Frankrikes flagg De frie franske styrkene
Italias flagg Italia
Kommandanter
Storbritannia Archibald Wavell
Storbritannia William Platt
Storbritannia Alan Cunningham
Etiopias flagg Haile Selassie
Etiopias flagg Abebe Aregai
Italia Amedo av Aosta
Italia Guglielmo Nasi
Italia Luigi Frusci
Italia Pietro Gazzera
Italia Carlo De Simone
Styrker
30-50 000 allierte, i tillegg til titusener av etiopiske irregulære styrker 74 000 italienere og 182 000 askarier
Tap
Forholdsvis lave militære tap Inkludert 230 000 krigsfanger
Øst-Afrika-felttoget

Felttoget i Øst-Afrika refererer til kampene som ble utkjempet i Øst-Afrika under den andre verdenskrig. De ble utkjempet mellom britiske styrker, støttet av samveldestyrker, andre allierte og, i Etiopia, av etiopisk motstandsbevegelse, etter at Etiopia hadde vært en del av Italiensk Øst-Afrika etter den andre italiensk-abessinske krig; og italienske styrker på den andre siden.

Parter[rediger | rediger kilde]

Felttoget falt under den britiske midtøstenkommandoen, og størstedelen av de allierte styrkene var fra samveldeland, afrikanske kolonier eller Britisk India, men også en liten kommandoenhet fra Palestinamandatet deltok. Også frie franske og frie belgiske styrker tok del i felttoget. På den andre sida var de fleste soldatene afrikanske kolonistyrker kommandert av italienske offiserer, men også en liten styrke tyske frivillige deltok.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Felttoget endte med en alliert seier. De italienske styrkene måtte etter hvert trekke seg tilbake til forskjellige festninger i de etiopiske fjellene, for eksempel Gondar, hvor garnisonen under Guglielmo Nasi holdt ut i sju måneder til det avgjørende slaget om Gondar i november 1941. Fram til september 1943 fortsatte små, spredte italienske styrker å føre en geriljakrig mot de allierte.

Etiopia ble først administrert av britene som et mandat for FN, men med Haile Selassie som keiser. I 1944 ble en anglo-etiopisk traktat signert som anerkjente Etiopia som en selvstendig stat. Eritrea ble administrert av britene til 1950, da landet ble gitt til Etiopia, noe som noen år senere førte til en langvarig eritreisk selvstendighetskrig i årene 1961 - 1991. Somalia ble administrert av britene fram til 1949, og deretter av italienere, til selvstendigheten i 1960.