Felix Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Felix Thoresen
FødtFelix Patrick Julius Hartmann Thoresen
30. jan. 1923Rediger på Wikidata
Kragerø
Død22. feb. 1991Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, kunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserJernkorset av 1. klasse
Jernkorset av 2. klasse
Såretmerket
TroskapNazi-Tyskland
Tjenestetid19411945
Militær gradUntersturmführer
EnhetSchutzstaffel Waffen-SS

Felix Patrick Julius Hartmann Thoresen (født 30. januar 1923 i Kragerø, død 22. februar 1991 i Oslo) var en norsk forfatter, kunstmaler og frontkjemper.

Han var sønn av byingeniøren i Kragerø og en tyskfødt forfatterinne som skrev bøker under navnet Mita Hartmann.[1] Familien bodde i andre etasje der Kragerø bibliotek lå før. Da biblioteket flyttet til nye lokaler, måtte loftet ryddes. Da fant man en del saker etter Thoresen-familien, som ble gitt til slektningene deres.[2]

Frontkjemper[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble Thoresen i likhet med sin bror og onkel frontkjemper.[3] Thoresen meldte seg til Regiment Nordland våren 1941 og tjenestegjorde i SS-Flak.Abt. 5 «Wiking», inntil han høsten 1942 ble sendt på et forberedelseskurs ved SS-Junkerschule i Bad Tölz i Bayern. Han laget der et relieff til skolens ene vegg med norske medsoldater som modeller, og motiv hentet fra vikingtiden.[4] Han gjennomgikk deretter i tiden 1. februar til 31. juli 1943 9. Kriegs-Junker-Lehrgangjunkerskolen og ble deretter beskikket til SS-Untersturmführer den 1. september 1943. Han tjenestegjorde deretter ved Narva fra våren 1944 i 5 og 10. kompani i SS-Panzer-Grenadier-Regiment 23 «Norge» og deretter i den nyoppsatte 1. bataljon av SS-Panzergrenadier-Regiment 23 «Norge», ett av regimentene i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»‎.

Hydra, der Thoresen møtte sin kone og malte et portrett av Leonard Cohens mor.

Fra 1. juli 1944 ble han overført til troppeøvelsesplassen Hammerstein i Pommern hvor 1. bataljon skulle settes opp på nytt, og han ble troppsfører. Ved avslutningen av krigen deltok han i kampene i Ungarn under operasjon «Konrad I»,[5] hvor han i perioder tjenestegjorde som kompanisjef.

For sin krigsinnsats mottok han blant annet Jernkorset av første grad.[6]

Portrettmaler og familiefar[rediger | rediger kilde]

Pga sin lave alder slapp Thoresen med en dom på to års fengsel for landssvik. Etter dette forlot han Norge og livnærte seg som portrettmaler i land rundt Middelhavet. En stund bodde han på Hydra sammen med blant andre Axel Jensen. Her malte han også et portrett av Leonard Cohens mor. På Hydra traff han en norsk jente på ferie, Tone, som han giftet seg med. De fikk tre barn, men hun var 16 år yngre enn Thoresen og skilte seg fra ham etter åtte år.[7]

En periode bodde han i Irland og hadde kontakt med IRA. Han var involvert i The Tate Gallery Raid[8] der to unge irer i 1956 stjal maleriet Jour d’Eté fra det kjente museet i London, fordi de mente maleriet like mye hadde vært en gave til Dublin.[9] Thoresen kom først tilbake til Norge midt på 1960-tallet.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Tysk frimerke fra 1933 med Parsival og gralen.

I årene 1966–1972 skrev han en historisk romansyklus på fire bind om brytningstiden mellom norrøn mytologi og kristendom. Handlingen er lagt til storgården Harm på Nordmøre. Hans bokserie Amal Nor, utgitt mellom 1976 og 1984 på Dreyers forlag, hører til det som kan kalles en norsk fantasy-tradisjon, med kretsing om gralslegenden og lignende temaer. Thoresen mente at gralen var identisk med en av gavene de hellige tre konger skjenket Jesusbarnet i Betlehem, og at gralen ble brukt av Josef fra Arimatea til bevaring av Jesu blod etter døden på korset.[10] Etter Thoresens mening ble gralen deretter fraktet tilbake til Siz i dagens Iran, før den fant veien til Glastonbury, der bare et lukket brorskap vet om gralen og hvor den nå befinner seg.[7]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Thoresen var bosatt på Tøyen og fast gjest på Theatercafeen, iblant i selskap med sin venn Stein Mehren. 68 år gammel fikk han akutt leukemi, og ble begravd på Forfatterforeningens regning.[7]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ørnen på Harm (1966)
  • Jomfruen på Harm (1967)
  • Brødrene på Harm (1969)
  • Langferd mot vest (1972)
  • Amal Nor – den besatte (1976)
  • Amal Nor – Himmelens ridder (1978)
  • Dåren Amal Nor (1984)

Referanser[rediger | rediger kilde]