Felix Manalo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Felix Y. Manalo (født 10. mai 1886 i Taguig, Manila, Filippinene, død 12. april 1963) var den ledende budbringer av Iglesia ni Cristo, et trossamfunn grunnlagt på Filippinene i 1914.

Bakgrunn, navneskifte[rediger | rediger kilde]

Han ble født Felix Ysagun som sønn av Mariano Ysagun og Bonifacia Manalo. Senere, etter morens død, endret han etternavn til Manalo. Motivet var ikke alene å hedre morens minne, men å styrke sitt oppdrag (manalo betyr seier på tagalog). Det hevdes også at han kan ha tenkt på at Manalo-familien var en meget fremstående slekt i Taguig, og navnet dermed inngav mer oppmerksomhet.

Spiritist, presbyterianer ...[rediger | rediger kilde]

Manalo var katolikk fra dåpen av, men i ung alder begynte han å prøve ut forskjellige andre trossamfunn. Han sluttet seg til en lokal spiritistisk kult kalt colorum, men etter å ha overvært en debatt gikk han over til presbyterianerne. Han begynte på deres presteseminar og ble pastor. Deretter vekslet han over til The Christian and Missionary Alliance, etter at han ble tiltrukket av deres dåpspraksis, ved full neddykking.

Han kom senere i kontakt med syvendedagsadventistene. Han tapte en debatt med en av deres pastorer, og ble deretter adventist selv (1911). Som adventist oppstod det strid mellom han og kirkens administrasjon, som irettesatte ham for det de betraktet som moralske feiltrinn.

Iglesia ni Cristo[rediger | rediger kilde]

Etter dette startet han i 1913 sin egen bevegelse, som i 1914 ble formalisert som et registrert trossamfunn. Denne kirken tok i det ytre mønster fra adventkirken og The Christian and Missionary Alliance. Han kalte den Iglesia ni Cristo, som er tagalog og betyr "Kristi Kirke". Han fremholdt at han selv var oppfyllelsen av noen bibelske profetier: Han var den 'rovfugl som Herren kaller fra øst' som nevnes i Jes 46,11, den 'ene hyrde' som nevnes i Joh 10,16, men fremfor alt den 'femte engel' som skulle stige frem fra øst, jfr. Åp 7,2.

Som Guds sendebud var han skarp i sin avvisning av den katolske kirke, og framholdt senere i livet at protestantismen slik den var i USA og ble utbredt derfra, var frafallen.

I 1919 reiste Manalo utenlands for å lære mer om religion. Han dro til USA, i California begynte han på Pacific School of Religion. Han vendte tilbake til Filippinene neste år, og konsentrerte seg deretter om å fremme kirkens vekst i landet.

Manalo ble først gift med Tomasa Sereneo, og de fikk et barn som døde etter kort tid. Tomasa fikk senere tuberkulose og døde selv. Deretter giftet Manalo seg med Honorata de Guzman. Deres femte barn, Erano G. Manalo, er nå (pr. november 2004) leder av Iglesia ni Cristo.

Felix Manalo døde den 12. april 1963.