Felix I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Felix I
Født3. århundreRediger på Wikidata
Roma, Romerriket
Død30. desember 274
Roma, Romerriket
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
GravlagtCalixtuskatakombene
DåpsnavnFelix
Innsatt5. januar 269
ForgjengerDionysius
EtterfølgerEutychian

Pave Felix I var pave fra 5. januar 269 til 30. desember 274. Han er den første av fem paver ved dette navnet. Det har blitt hevdet at han var en martyr, men dette er ikke bevist og det er mulig at han er blitt forvekslet med en annen biskop av samme navn.[1] At han blir henvist til som «sankt» og som en helgen er således feil.

Et fragment av et brev til biskop Maximus av Alexandria, som var imot læresetningene om treenigheten og inkarnasjonen i polemikk mot Paulus av Samosata, er sannsynligvis skrevet av Felix, men det finnes i det øvrige en rekke andre brev som sannsynligvis er blitt feilakrig tilskrevet ham.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Felix var romer av fødsel,[2] og ble valgt til pave den 5. januar 269 og etterfulgte da pave Dionysius som døde den 26. desember 268.[2]

Han var forfatter av et betydningsfullt dogmatisk brev om Jesu Kristi persons enhet. Spørsmålet brevet behandler var vesentlig for den rette forstående av Treenigheten; den avhenger blant annet av at man fastholder Guds Sønn og Menneskesønnens enhet og identitet i Jesus Kristus.

I forbindelse med en teologisk strid i kirken i Antiokia ble Felix indirekte nevnt. Biskop Paulus fra Samosata, som var en betydningsull tilhenger av dynamisk monarkianisme og motstander av læresetningen om den hellige treenighet. Ifølge Paulus fra Samosata forente seg ved Jesu fødsel Guds logos (Guds fornuft eller visdom), som ikke tenktes personlig skilt fra Gud, med mennesken Jesus, som ellers til sin natur er «nedenfra». Den historiske Jesus er «bedre» enn qandre mennesker, idet logos’ inboende i ham er - visselig ikke til arten skilt, men - til måten anerledesenn hos øvrige mennesker.

Paulus var blitt fratatt sitt bispedømme i et bisperåd for kjetteri og av hans etterfølger Domnus. Paulus nektet å rette seg etter rådet, og til sist ble keiser Aurelianus i 272 bedt om å avgjøre striden. Han besluttet at bispesetet skulle blitt gitt til biskopen som var «anerkjent av biskopene i Italia og i byen Roma». Sistnevnte var Felix.[1][3]

En notis om Felix i Liber Pontificalis tilskriver til ham et dekret at han skal bli feiret ved martyrenes grav (Hic constituit supra memorias martyrum missas celebrare). Forfatteren av denne notisen henviser til skikken ved å holde messe privat ved altrene i nærheten eller over martyrgravene i kryptene i katakombene (missa ad corpus), mens de høytidelige markeringene alltid ble holdt i kirkebygningene over gravene. Denne tradisjonen, fortsatt i virksomhet ved slutten av 300-tallet, var i den tiden da store basilikaer med gravlunder ble bygd i Roma. Felix har antagelig ikke gitt et slik dekret, men sammenstilleren av Liber Pontificalis har likevel tilskrevet den til ham ettersom Felix ikke gikk vekk fra skikken i hans tid.[4]

Gjerningene ved konsilet i Efesos har Felix som martyr, men denne detaljen, som gjentas i biografien av paven i Liber Pontificalis, men er ikke støttet eller bekreftet av noen annen kilde. Tilskrivelsen er antagelig en forveksling med en annen biskop med samme navn.

I henhold til notisen i Liber Pontificalis fikk Felix reist en basilika på Via Aurelia; den samme kilden hevder også at han ble gravlagt der.[5] Den siste detaljen er antagelig en feil ettersom en romersk kalender for religiøse fester fra 300-tallet hevder at Felix ble gravlagt i Callixtus’ katakombe ved Via Appia.[6]

Hans benrelikvier havnet senere i Sør-Tyskland, og blir venerert i kapellet i Schloss Heiligenberg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Felix (Popes)», 1911 Encyclopædia Britannica
  2. ^ a b Annuario Pontificio 2012, Libreria Editrice Vaticana 2008, ISBN 978-88-209-8722-0, s. 8ff
  3. ^ Eusebius: Historia ecclesiastica, Bok 7, Kapitel 30.
  4. ^ Herbermann, Charles, red. (1913): «Pope St. Felix I», Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.
  5. ^ «Hic fecit basilicam in Via Aurelia, ubi et sepultus est»
  6. ^ «III Kal. Januarii, Felicis in Callisti», Depositio episcoporum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
Dionysius
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Eutychian