Feliks Kulov
| Feliks Kulov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. okt. 1948 (75 år)Bisjkek | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Ar-Namys | ||
| Nasjonalitet | Kirgisistan | ||
| Utmerkelser | Ærestegnets orden Medal "For Distinction in the Protection of the State Borders" | ||
Feliks Kulov (Феликс Шаршенбаевич Кулов) (født 29. oktober 1948 i Frunze) er en kirgisisk politiker. Han var statsminister etter revolusjonen i 2005 til 2007.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble tatt opp i militsen som 18-åring og studerte deretter fra 1967 til 1971 ved det sovjetiske innenriksministeriets høyskole i Omsk. Etter eksamen arbeidet han som kriminalbetjent og etterhvert som leder av en avdeling for narkotikabekjempelse.[1]
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
I 1987 ble han fungerende innenriksminister. Ved årsskiftet 1992/93 var han en kort periode visepresident, fra 1993 til 1997 guvernør for provinsen Tsjüi, 1997/98 minister for nasjonal sikkerhet, og 1998/99 overborgermester i Bisjkek.
Under kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 oppnådde han popularitet, spesielt i nord, og fikk tilnavnet «Folkets general».[2]
Foran parlamentsvalget i februar 2000 var han med og dannet et nytt parti «Ar-Namys» som han ble leder for. Han stilte til valg, men ble ikke valgt. Kort etter valget ble han arrestert, siktet for korrupsjon. En militærdomstol dømt ham til syv års ubetinget fengsel. Under revolusjonen i 2005 ble han frikjent for alle anklagene og satt fri. Den nye statsministeren, Kurmanbek Bakijev, engasjerte ham som leder for den nasjonale sikkerhetstjenesten. Dette vervet sa han fra seg etter kort tid for å stille som kandidat til presidentvalget 10. juli 2005.[3] I valgkampen inngikk han en allianse med Bakijev som skulle hindre at landet ble delt i en nordlig del og en sørlig del. Bakijev ble valgt, og Kulov ble utnevnt til statsminister.[4][5]
Kulovs regjeringen gikk av 19. desember 2006, men Kulov fortsatte med et forretningsministerium. To ganger fikk han parlamentsflertallet mot seg, siste gang 25. januar 2007. 29. januar 2007 valgte parlamentet den forrige landbruks- og industriminister Azim Isabekov som ny statsminister.
Kulov så på nominasjonen av Isabekov som et brudd på avtalen mellom ham og president Bakijev. Deretter erklærte han Bakijev som motstander. I februar 2007 grunnla Kulov «Den forenede fronten for en anstendig fremtid i Kirgisistan» i et forsøk på å forene opposisjonen[6]. I 2010 ble han innvalgt i parlamentet. Partiet Ar-Namys opplevde store interne stridigheter, og i 2011 ble Kulov avsatt som fraksjonsleder[7].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Феликс Кулов: Я всегда старался быть полезным для своей страны» (russisk). Den kirgisiske republikkens informasjonsportal. 19. mai 2020. Arkivert fra originalen 6. oktober 2020. Besøkt 7. april 2021.
- ^ «Feliks Kulov -- Between Government And Opposition». RadioFreeEurope/RadioLiberty. 15. april 2007.
- ^ «Kirgisistans sikkerhetssjef trekker seg». VG. 30. mars 2005.
- ^ Fabian Adami (mars 2006). «The Double-Headed Tulip:Kyrgyzstan's Revolution» (engelsk). Boston University.
- ^ «Hjemmeseier for Bakijev». Klassekampen. 12. juli 2005.
- ^ «KYRGYZSTAN: FORMER PRIME MINISTER JOINS OPPOSITION, HEIGHTENED POLITICAL TENSION LIKELY» (engelsk). eurasianet.org. 14. februar 2007. Archived from the original on 10. juni 2007. Besøkt 7. april 2021.
- ^ «Ar-Namys (Dignity)» (engelsk). Besøkt 7. april 2021.
(no) «Feliks Kulov» i Store norske leksikon