Federal Hall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Federal Hall
LandUSA[1]
StedManhattan
Historiske fakta
ArkitektJohn Frazee
StilretningNyhellenistisk arkitektur
Etablert26. mai 1842
Kart
Kart
Federal Hall
40°42′26″N 74°00′37″V
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Federal Hall ble bygget i 1700 som New Yorks rådhus. Senere ble bygget tatt i bruk som USAs første tinghus. George Washington ble innsatt som USAs første president i New Yorks Federal Hall, og det var også der USAs borgerrettserklæring («Bill of Rights») ble vedtatt av USAs første kongress.

Bygningen ble revet i 1812. Tredve år senere ble et annet bygg, den nåværende Federal National Memorial Hall, reist på samme tomt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Federal Hall. 1790 håndkolorert gravering av Amos Doolittle, Washington 30. april 1789-åpningen

Historisk bygning[rediger | rediger kilde]

Den første bygningen på stedet ble reist i 1699–1703. Opprinnelig skulle den tjene som New Yorks andre rådhus. Adressen er Wall Street, i det som i dag er finansdistriktet på Manhattan.

I 1735 ble den amerikanske aviseieren John Peter Zenger, arrestert for å ha fremsatt ærekrenkelser mot den britiske guvernøren. Zenger ble satt i varetekt i Federal Hall, og rettssaken mot ham foregikk også der. Han ble frifunnet fordi påstandene han hadde latt trykke, medførte riktighet. Med denne frikjennelsen hadde det amerikanske rettssystemet etablert pressefriheten som rettsprinsipp, og dette prinsippet ble senere nedfelt i Bill of Rights.[2]

Archibald Robertsons Wall Street med City Hall (Federal Hall) og Trinity Church, New York, fra rundt 1798

I oktober 1765 møttes delegater fra ni av de 13 koloniene til det som siden er blitt kjent som «Stamp Act Congress». Dette møtet i Federal Hall var en reaksjon på det britiske parlamentets vedtak av den såkalte Stempelloven tidligere samme år.[3] Denne loven påla de amerikanske koloniene en direkteskatt i form av en stempelavgift, ved at det ble obligatorisk å benytte papir stemplet i London ved utferdigelsen av ulike typer dokumenter. Stempelavgiften måtte betales i britisk mynt, ikke med papirsedler som var trykt i de amerikanske koloniene.[4] Ved dette første tilfellet av organisert motstand mot britisk politikk, stilet delegatene en meddelelse til Kong George III, House of Lords og Underhuset, hvor de gjorde krav på de samme rettighetene som innbyggerne i Storbritannia, og protesterte mot at koloniene ble skattlagt uten at deres representanter fikk være med og votere over avgjørelsen.

Etter den amerikanske revolusjonen fungerte rådhuset som møteplass for den nye konføderasjonens kongress fra 1785 til 1789. En av de nye lovene som ble vedtatt i denne perioden var «Nordvest-forordningen« av 13. juli 1787. Lovens fulle tittel var An Ordinance for the Government of the Territory of the United States, North-West of the River Ohio, i kortversjon «The Northwest Ordinance» eller bare «The Ordinance of 1787». Denne loven stipulerte grensene for det som senere skulle bli statene Ohio, Indiana, Illinois, Michigan og Wisconsin, men enda viktigere var det at den nedla forbud mot slavehold i disse territoriene.

I 1788 ble Federal Hall bygget om og utvidet under ledelse av Pierre Charles L'Enfant, som senere fikk i oppdrag av president George Washington å planlegge den nye hovedstaden ved Potomac-elven. Resultatet av L'Enfants ombygging var USAs første eksempel på arkitektur i såkalt «føderal stil». Bygget ble omdøpt til Federal Hall i 1789. USAs første kongress møttes der den 4. mars 1789 for å etablere den nye føderale regjeringen, og kongressens første tiltak var å telle stemmene som valgte George Washington til USAs første president. Presidentinnsettelsen fant sted på bygningens balkong den 30. april 1789.

Mange av de mest sentrale lovene i USA ble vedtatt under den første Kongress i Federal Hall. Viktigst var utkastet til, og den første ratifiseringen av Bill of Rights' som den amerikanske Grunnloven. Det ble fremsatt tolv forslag til grunnlovstillegg («amendments»), hvorav ti senere ble vedtatt. Den 25. september 1789 ble proposisjonen til United States Bill of Rights fremlagt for delegatene i Federal Hall. Proposisjonen inneholdt bestemmelser som ville gi innbyggerne i den nye føderasjonen de samme rettighetene som «the Stamp Act Congress» hadde reist krav om på samme sted 24 år tidligere. Også loven om USAs rettssystem («the Judiciary Act of 1789») ble vedtatt mens de lovgivende forsamlinger møttes i Federal Hall. Med denne loven etablerte den første kongressen en domstolsstruktur for USAs føderale rettsvesen som tilsvarer den som finnes i dagens rettssystem.

George Washington foran Federal Hall National Memorial

Customs House og Treasury building[rediger | rediger kilde]

I 1790 ble USAs hovedstad flyttet til Philadelphia, og det som hadde vært Federal Hall fungerte som kontorer for New York City frem til 1812, da bygningen ble revet.[5]. En del av det opprinnelige rekkverket og balkongen hvor Washington ble innsatt er utstilt i minnehallen.[6] Den nåværende bygningen tatt i bruk av tolletaten i 1842, og er et av de best bevarte eksemplene på klassisk arkitektur i New York.[7] Det ble tegnet av John Frazee og oppført i Tuckahoe-marmor, og det tok mer enn et tiår på å fullføre den.

I 1862 flyttet tolletaten til Wall Street, og bygningen fungerte som et av seks underavdelinger av Finansdepartementet. Millioner av dollar i gull og sølv ble lagret i hvelvene i kjelleren under Federal Reserve Banks Sub-Treasury-system i 1920.

I 1882 ble John Quincy Adams Wards bronsestatue av George Washington reist foran inngangen, omtrent på stedet der han ble innsatt som President i den tidligere bygningen.

I 1920 eksploderte en bombe på den andre siden av gaten fra Federal Hall, i det som ble kjent som the Wall Street-attentatet. 38 personer ble drept og 400 skadet, og 23 Wall Street var synlig skadet, men Federal Hall fikk ingen skader.

Hovedsalen

Federal Hall National Memorial (Nasjonalpark)[rediger | rediger kilde]

Bygningen ble utpekt som Federal Hall Memorial National Historic Site 26. mai 1939, og omdøpt til et nasjonalt minnesmerke (nasjonalpark) 11. august 1955. Som med alle historiske områder som administreres av National Park Service, ble minnesmerket oppført i National Register of Historic Places 15. oktober 1966. Federal Hall ble utpekt til landemerke av New York City's Landemerkekommisjonen 1965. [8]

Kongressen møtes for en spesiell sesjon i Federal Hall National Memorial (nasjonalpark) 6. september 2002

Den 6. september 2002 reiste ca 300 medlemmer av den amerikanske Kongressen fra Washington DC til New York for å samles i Federal Hall National Memorial (nasjonalpark) som en symbolsk støtte for byen etter terrorangrepet 11. september 2001, bare fire kvartaler fra World Trade Center-området. Møtet var det første Kongressen holdt i New York siden 1790.

Stedet ble stengt 3. desember 2004 for omfattende oppussing. I 2006 gjenåpnet Federal Hall National Memorial (nasjonalpark) etter en 16 millioner dollars renovering, for det meste i grunnmuren, etter sprekker i strukturen som ble kraftig forverret av attentatet mot World Trade Centers Tvillingtårn.

8. juni 2008 ble det rapportert at New York-ordfører Michael Bloomberg og ABC Nyheter inviterte USAs presidentkandidater John McCain og Barack Obama til et rådhusforum i Federal Hall.[9] Begge kandidater avslo tilbudet «fordi de ikke ønsket det begrenset til et TV-nettverk».[10]

National Park Service opererer i Federal Hall som et nasjonalt minnesmerke. Som et nasjonalt minnesmerke er området åpent og gratis for publikum alle hverdager. Det har turistinformasjon om New Yorks havneområde, føderale monumenter, parker og et turistinformasjonssenter for New York. En gavebutikk har gjenstander fra kolonitiden for salg. Normalt er utstillingsgalleriet åpent og gratis for publikum hver dag, unntatt på nasjonale helligdager, og omvisning på stedet tilbys hele dagen. Utstillinger inkluderer George Washington’s Inauguration Gallery (innsettelsesgalleri), inkludert Bibelen som ble brukt da han sverget sin ed.

Bønnerom[rediger | rediger kilde]

To fremtredende amerikanske idealer som er reflektert i den nåværende bygningen, er gresk Revival-arkitektur: De doriske søylene på fasaden, tegnet av Alexander Jackson Davis, ligner på de i Parthenon og tjener som en hyllest til det greske demokratiet. Det hvelvede taket inne, tegnet av John Frazee, er et ekko av Pantheon og er mettet med republikanske idealer fra de gamle romerne.

Den nåværende strukturen blir ofte overskygget av downtowns landemerker, New York-børsen, som ligger diagonalt over muren og de brede gatene. Men området er et av de viktigste i USAs historie, og spesielt grunnlaget for den amerikanske regjeringen og dens demokratiske institusjoner.

Amerikanske frimerker[rediger | rediger kilde]

En gravert gjengivelse av Federal Hall har kommet to ganger på amerikanske frimerker. Det første frimerket som viser Federal Hall ble utstedt 30. april 1939, 150-årsjubileet for President Washingtons innsettelse, hvor han er avbildet på balkongen i Federal Hall under edsavleggelsen.

Det andre frimerket ble utgitt i 1957 til 200-årsjubileet for Alexander Hamiltons fødsel. Dette frimerket viser Alexander Hamilton og Federal Hall.[11]

Nyere bygg på samme tomt[rediger | rediger kilde]

I 1842 stod det nye bygget Federal National Memorial Hall ferdig på tomten der Federal Hall hadde stått tidligere. Federal National Memorial Hall ble opprinnelig bygget for USAs tolletat («U.S. Customs Service»), på tuftene av den gamle Federal Hall på Wall Street, og ble senere brukt som kontorer for Finansdepartementet. Den drives nå av National Park Service som et nasjonalt minnesmerke om de historiske hendelser som fant sted der.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, OCLC 45382278, archINFORM project ID 75181, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm 
  2. ^ «The Trial of John Peter Zenger» (engelsk). National Park Service. 26. februar 2015. Besøkt 21. august 2021. 
  3. ^ Ivester, Hermann (Desember 2009). The Stamp Act of 1765 – A Serendipitous Find. The Revenue Journal, The Revenue Society, Vol.XX, No.3. s. 87–89. 
  4. ^ Wood, S.G. (2002). The American Revolution: A History. Modern Library. s. 24. 
  5. ^ «Federal Hall». cnn.com. Arkivert fra originalen 27. september 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2012. Besøkt 19. mars 2017. 
  6. ^ «Inaugural Balcony» (engelsk). National Park Service. 28. mai 2018. Besøkt 21. august 2021. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juni 2017. Besøkt 19. mars 2017. 
  8. ^ http://www.neighborhoodpreservationcenter.org/db/bb_files/FEDERAL-HALL-ORIGINAL.pdf
  9. ^ http://abcnews.go.com/Politics/Vote2008/story?id=5021604&page=1. 
  10. ^ https://news.yahoo.com/s/ap/20080608/ap_on_el_pr/bloomberg_town_hall
  11. ^ Scott's US Stamp Catalogue

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]