Fedelmid mac Crimthainn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fedelmid eller Feidlimid mac Crimthainn[1] (født ca. 770, død 847) var Konge av Munster i Irland mellom 820 og 847.[2], og innledet med det en periode på 130 år hvor Eóganacht Chaisil var dominerende i Munster.[3] Fedelmid kan beskrives som den siste store Eóganachta-kongen av Cashel og Munster,[2] den neste kongen av Munster som utfordret Uí Néills autoritet utenfor Munsters grenser var Brian Boru fra Dál gCais, nesten 200 år senere. I følge en sen innførsel i Inisfallen-annalene var han også konge av Irland.

Fedelmid er regnet som del av den monastiske reformbevegelsen Céli Dé, abbed i Cork abbedi og Clonfert abbedi, og kan også ha vært biskop. Etter sin død ble han regnet som en helgen i noen martyrologier.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Fedelmid fra hans tidlige år. Hans fødsel er innført i annaler for året 770, men dette kan være noe som er lagt til i ettertid.[2] Fedelmid tilhørte ætten Cenél Fíngin del av Eóganacht Chaisil-grenen av Eóganachta, han var sønn av Crimthann sønn av Dub-dá-Crich.[4] Denne ætten var ikke framtredende, den siste av Fedelmids forfedre som hadde vært regnet som konge av Munster var Fingen mac Áedo (død 619).[4] Fedelmid er regnet som en kleriker, men det er usikkert om han var presteviet eller munk før han nevnes i annalene som konge av Munster.[5]

Konge av Munster[rediger | rediger kilde]

I følge annalene fikk Fedelmid herredømme som konge av Cashel i 820,[6] den som var «konge av Cashel» var også overkonge i Munster.[7] Omstendighetene rundt at han ble konge er imidlertid uklare. I følge Letitia Campbell kan han kan ha blitt konge som en kompromisskandidat i en tid da Munster hadde vært under angrep fra uí Néill og trengte en sterk krigerkonge.[2] Munsterkongedømmet sto svært svakt før Fedelmid ble konge.[7] Kongerekkene oppgir en Tnútgail mac Donngaile som konge før Fedelmid, svært lite er kjent om ham. Byrne beskriver Tnútgail som «en ikke-størrelse ubemerket i annalene»[7]. Inisfallen-annalene beskriver Arti mac Cathal som konge av Cashel ved dennes død i 821,[8] Arti må i så fall ha abdisert før Fedelmid fikk makten i 820.

Det en første bevarte opptegnelse om Fedelmid som konge er fra 823 hvor han erklærer «St. Patricks lov» i Munster.[9] Patricks lov hadde vært erklært i Munster før. I 737 var det et dáil (møte) mellom Uí Néill overkongen Áed Allán og Munsterkongen Cathal mac Finguine. Det gis ikke noen detaljer om innholdet i dette møter, men neste i innførsel er Lex Patricii tenuit Hiberniam (Patricks lov over hele Irland). At Patricks lov ble gjort gjeldende i hele Irland kan skyldes en overenskomst mellom Áed og Cathal. I 784 blir imidlertid «Ailbes lov» erklært i Munster


Samme år innleder Fedelmid en virksomhet som mer enn noe annet skulle kjennetegne hans virke som Munsterkonge, han plyndrer og brenner klosteret i Gallen i Offaly.[10]

Dealbhna Breatha ble brent av Fedelmid i 825.[11] I 827 finner det første av en rekke «kongelige møter» mellom og Conchobar mac Donnchada, Uí Néill-Overkonge av Irland fra  Clann Cholmáin i det sørlige Uí Néill[12]

Konge av Irland[rediger | rediger kilde]

Fedelmid tvang to etterfølgende Uí Néill-konger til forhandlinger, og de ser ut til å ha opptrådt som likemenn her. Det synes udiskutabelt at Fedelmid hadde den reelle makten i den sørlige delen av øya, Leth Moga, og han kan ha vært vel så mektig som Uí Néill-kongene som opptrer i kongerekkene. I følge en innførsel i Inisfallen-annalene under året 721 var Fedelmid den fjerde av «fem konger over Munstermennene som styrte Irland».[13] Ettersom Brian Boru er oppført som den femte må denne innførselen stamme fra 1000-tallet, og er derfor ikke et pålitelig vitne om Fedelmids status i samtiden. Francis John Byrne beskriver ham som «overherre over Leth Moga og aspirant til å være overkonge av Irland»[14]

Referanser og kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser
  1. ^ Også flere andre stavemåter av navnet i mellomirsk er attestert
  2. ^ a b c d Campbell (2005), Fedelmid mac Crimthainn
  3. ^ Bracken (2004), Feidlimid mac Crimthainn.
  4. ^ a b Byrne (1973), s. 292.
  5. ^ Byrne (1973) s. 213
  6. ^ Ulsterannalene 820.5, Inisfallen-annelene 820.2
  7. ^ a b c Byrne (1973) s. 215
  8. ^ Inisfallen-annalene 821.1
  9. ^ Ulsterannalene 823.5
  10. ^ "...to Feidlimid mac Crimthainn belongs the unenviable distinction of being the first great Irish king to introduce the practice..." [med å plyndre klostre], før vikingene hadde brutt ned den tradisjonelle moral. (Byrne, s.212)
  11. ^ AU 827.10.
  12. ^ AU 830.4
  13. ^ Inisfallen-annalene 721.2, Byrne (1973) s. 208
  14. ^ Byrne (1973) s. 211
Kilder