Fay Weldon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fay Weldon
Fay Weldon
Fay Weldon i samtale med Lone Kühlmann på BogForum 2008
Født 22. september 1931 (83 år)
Birmingham
Yrke Forfatter, manusforfatter
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode 1967 -
Sjanger Romaner, drama, essay
Debut The Fat Woman's Joke (1967)

Fay Weldon (født 22. september 1931) er en engelsk forfatter som har skrevet romaner, noveller, essay og en del skuespill. Hennes forfatterskap er assosiert med feminismen. Hun portretterer samtidens kvinner som befinner seg fanget i undertrykkende situasjoner foresaket av den patriarkalske strukturen i den britiske samfunnet. Weldon ble internasjonalt berømt for The Life and Loves of a She-Devil (1983) (norsk tittel: En hunndjevels bekjennelser), som er filmet to ganger. Forfatteren har vært gift tre ganger og har fire sønner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fay Weldon ble født i Birmingham i England i en litterær familie hvor hennes bestefar på morssiden, Edgar Jepson (1863–1938), og hennes mor Margaret skrev romaner (sistnevnte under psevdonymet Pearl Bellairs, alter-egoet til en eponymisk figur i Aldous Huxleys novelle Farcical History of Richard Greenow). Weldon tilbrakte sin første år i AucklandNew Zealand hvor hennes far arbeidet som lege. Da hun var 14 år gammel flyttet hun tilbake til England da hennes foreldre ble skilt sammen med sin mor og søster Jane. Hun kom aldri til se faren igjen. I England begynte hun South Hampstead High School. Hun bodde sammen med moren, søsteren og bestemoren til hun begynte på college, og hennes verdensanskuelse bar preg av denne kvinnedominansen.

Hun studerte psykologi og økonomi ved Universitet i St Andrews i Skottland. Hun var en kort periode gift med en tjue år eldre mann. Det er uklart om hun fikk sin første sønn i løpet av dette ekteskapet eller tidligere. Etter at det første barnet var født, flyttet hun tilbake til London, og kort tid etter giftet hun seg med Ronald Bateman som var rektor og rundt 25 år eldre enn henne, men ikke far til hennes sønn. [1] Etter to år var ekteskapet over. [1]

For å skaffe egne penger begynte hun jobbe i et reklamebyrå. Hun steg i gradene og ble ansvarlig for flere kampanjer, og skapte blant annet fraser som «Go to work on an egg»[2] og «Vodka gets you drunker quicker». I et intervju med The Guardian[3] uttalte hun at «Det bare synes... opplagt at folk som vil bli fulle så raskt mulig trenger å vite dette.» Hennes sjefer var derimot ikke enige og stoppet kampanjen.

29 år gammel møtte hun Ron Weldon, jazzmusiker og antikvitetshandler. [4] De giftet seg og fikk tre sønner, den første ble født i 1963. Det var i løpet av sin andre graviditet at Fay Weldon begynte å skrive for radio og fjernsyn. Noen få år senere, i 1967, utgav hun sin første roman, The Fat Woman's Joke. I løpet av de neste 30 årene bygde hun opp en meget suksessfull forfatterkarriere med over tyve utgitte romaner, novellesamlinger, filmer for fjernsyn, artikler i aviser og magasiner, og ble etterhvert et velkjent ansikt og en stemme i BBC. I 1971 skrev Weldon første episode av den banebrytende fjernsynsserien Upstairs, Downstairs, som vant en pris for beste britiske TV-manus fra Writers Guild. I 1980 skrev hun manus for regissøren og produsenten John Goldschmidts fjernsynsfilm Life for Christine, som fortalte den virkelige historien om en 15 år gammel jentes fengselsdom. Filmen ble vist i beste sendetid på ITV Network av Granada Television. Hun skrev også manus for en miniserie av Jane Austens Stolthet og fordom (originaltittel Pride and Prejudice) for BBC i 1980 med Elizabeth Garvie og David Rintoul i hovedrollene. I 1989 bidro hun til boken Petula Clarks West End-musikal Someone Like You. I et intervju i 1998 for Radio Times hevdet hun at voldtekt «er ikke det verste som kan skje med en kvinne om hun er trygg, i live, og umerket etter hendelsen». [5] Hun ble fordømt av feminister for denne påstanden.

I løpet av sitt ekteskap med Ron Weldon besøkte paret terapeuter jevnlig. De ble skilt i 1994 etter at han forlot henne for en astrologisk (!) terapeut som hadde fortalt ham at deres astrologiske tegn ikke var kompatible.[1] Hun giftet seg deretter med Nick Fox, en poet som også er hennes manager. De bor i Dorset.[1][4]

I 1996 var hun medlem av filmjuryen ved den 46. filmfestivalen i Berlin.[6] Hun satt også i dommerpanelet for Bookerprisen i 1983. Prisavgjørelsen førte til uavgjort mellom J. M. Coetzees Life & Times of Michael K og Salman Rushdies Skam, noe som førte til at Weldon måtte velge mellom disse to. I henhold til Stephen Moss in The Guardian var hennes arm «bøyd og hun valgte Rushdie», men endret seg straks resultat var avgitt per telefon.[7]

I 2000 meldte Weldon seg inn i den engelske kirke og dette ble bekreftet i St. Pauls katedral, noe som passet ettersom hun uttalte at hun likte å tenke på at hun ble "omvendt av apostelen Paulus".[8]

Hennes roman The Bulgari Connection (2001) ble beryktet for dens bruk av kommersielle produktplasseringer. Hun nevnte en juvelers navn ikke bare i tittelen, men ytterligere 33 ganger og minst 12 ganger var i henhold til en kontrakt verd 18 000 pund.[9][10]

I 2006 ble Weldon utnevnt til professor i kreativ skriving ved Brunel University i det vestlige London: «En stor forfatter trenger en bestemt personlighet og et naturlig talent for språk, men det er svært mye som kan læres, for eksempel hvordan man setter ord sammen på en rask og effektiv måte for å fremme et poeng, hvordan man blir veltalende, hvordan man uttrykker følelser, hvordan man kan bygge opp spenning og skape alternative verdener.»[11] I 2012 ble hun utnevnt til professor i kreativ skriving ved Bath Spa University hvor hun delte kontor med professor Maggie Gee, også en forfatter.[12]

Weldon fungerte sammen med Daniel Pipes som en av de mest kjente utenlandske medlemmene av det danske Trykkefrihedsselskabet af 2004 som «har til formål at beskytte det frie ord, hvor det trues».[13]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • The Fat Woman's Joke (1967)
  • Down Among the Women (1971)
  • Female Friends (1975) (norsk tittel: Venninner)
  • Remember Me (1976)
  • Little Sisters (1977)
  • Praxis (1978) (norsk tittel: Praxis)
  • Puffball (1980) (norsk tittel: Røyksopp)
  • The President's Child (1982) (norsk tittel: Presidentens barn)
  • The Life and Loves of a She-Devil (1983) (norsk tittel: En hunndjevels bekjennelser)
  • Letters to Alice: On First Reading Jane Austen (1984)
  • The Shrapnel Academy (1986) (norsk tittel: Shrapnel-akademiet)
  • The Heart of the Country (1987) (norsk tittel: Landets hjerte)
  • The Hearts and Lives of Men (1987) (norsk tittel: Engler og djevler)
  • Leader of the Band (1988)
  • The Cloning of Joanna May (1989) (norsk tittel: Kloningen av Joanna May)
  • Darcy's Utopia (1990) (norsk tittel: Darcys utopi)
  • Affliction (1994) (norsk tittel: Trøbbel)
  • Growing Rich (1992)
  • Life Force (1992) (norsk tittel: Livskraft')'
  • Splitting (1995) (norsk tittel: Vranglås)
  • Worst Fears (1996) (norsk tittel: Det verst tenkelige)
  • Big Women (1997) (norsk tittel: Store jenter gråter ikke)
  • Rhode Island Blues (2000) (norsk tittel: Rhode Island Blues)
  • The Bulgari Connection (2001) (norsk tittel: Bulgari-forbindelsen)
  • Mantrapped (2004)
  • She May Not Leave (2006) (norsk tittel: Kan hun ikke bare gå?)
  • The Spa Decameron (2007)
  • The stepmother's diary 2008(norsk tittel: Stemorens dagbok) 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Saner, Emine (22. august 2009): «'I'm the only feminist there is – the others are all out of step'», The Guardian
  2. ^ Davison, Phil (30. desember 2011): «Len Fulford: Director behind the 'Go to work on an egg' and Guinness 'toucan' commercials». The Independent.
  3. ^ Jeffries, Stuart (12. september 2006): «Fay Weldon who has found God after 70 years as atheist talks to Stuart Jeffries». The Guardian.
  4. ^ a b Grice, Elizabeth (12. mars 2009): «Fay Weldon: 'Dying? I don't want to do that again'», Daily Telegraph
  5. ^ «Fay Weldon: Rape isn't the worst thing that can happen», BBC News, 30. juni 1998.
  6. ^ «Berlinale: 1996 Juries». Berlinale.de.
  7. ^ Moss, Stephen (18. september 2001): «Is the Booker fixed?». The Guardian
  8. ^ Weldon, Fay (2006): «Converted by St Paul» i: Caroline Chartres (red.): Why I Am Atill an Anglican, Continuum, s. 134.
  9. ^ Kirkpatrick, David D. (3. september 2001): «Words From Our Sponsor: A Jeweler Commissions a Novel». New York Times.
  10. ^ Arnold, Martin (13. september 2001): «Placed Products, and Their Cost». New York Times.
  11. ^ Fay Weldon on how to teach Creative Writing, Brunel University 1 september 2008
  12. ^ «Weldon and Hensher head to Bath Spa». The Bookseller.
  13. ^ Holm, Katrine Winkel (22. august 2013): «Sex, løgn og ytringsfrihed: Hvor går grænserne for, hvilke friheder forfattere kan tage sig?», Trykkefrihed.dk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]