Faxiang zong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Faxiang zong (kinesisk: 法相宗; pinyin: Fǎxiāng zōng; Wade–Giles: Fa-hsiang tsung, sanskrit: Dharmalakṣaṇa) er en skoleretning innen kinesisk buddhisme som oppstod på 600-tallet. Særlig betydningsfull for spredningen av skolen var den kinesiske buddhistmunken Xuanzang med verket Cheng Weishi Lun.

Dens lære bygger på Vijnanavadas tanker, som går ut på at alt man kan fornemme bare er irreelle eventuelt villedende sinnslige projeksjoner (cittamātra). Skolen døde hen på 800-tallet, men tankegodset fant sin vei til Japan, der det fikk et videre liv som Hossō (Hossō-shū).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]