Faxian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Faxian (forenklet kinesisk: 法显 ; tradisjonell kinesisk: 法顯 ; pinyin: Fǎxiǎn, eller romanisert eller Fa-hsien, Fa-Hien, født omkring 337 i Pingyang nær dagens Linfen i provinsen Shanxi i Kina, død 422) var en kinesisk buddhistisk munk. Han befant seg fra 399 til 412 på reise i India for å få fatt på buddhistiske religiøse håndskrifter og ta med seg disse tilbake til Kina.

Hans reise i India beskrives i det av ham selv nedtegnede verket En journal over buddhistiske kongeriker, en beretning av den kinesiske munken Faxian fra hans reiser i India og på Ceylon på jakt etter buddhistiske rituelle bøker. Ved hjemkomsten til Kina ankom Faxian til Laoshan i den nåværende provins Shandong, 30 km øst for byen Qingdao. Han fortsatte så til Shandongs daværende hovedstad, Qingzhou, der han ble i et år for å oversette og redigere de dokumenter han hadde anskaffet under sine reiser.

Litteratur[rediger | rediger kilde]