Fattigkirkegården (Stavanger)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fattigkirkegården var en kirkegård som lå i enden av dagens Haakon VIIs gate i Stavanger mot Olavskleivå.

Fattigkirkegården ble tatt i bruk 15. juli 1698. Kirkegården ble utvidet i 1710 da hagen til Kort Høyer ble tatt i bruk.

I 1698-1700 satte en opp plankegjerder og i 1699 var stakittgjerdet ferdige. Hvor det var plankegjerde og hvor det var stakittgjerde er uvisst.

Kirkegården var i bruk til Lagård gravlund ble opprettet i 1834.

Etter at gravlunden ble nedlagt ble det anlagt en åpen plass her – Sankt Olavs plass. På 1850-tallet ble plassen brolagt.

Gaten fra øverste på Torget til kirkegården ble fra slutten av 1700-tallet kalt for Kirkegårdsstredet. Den skal også ha blitt kalt Fattigkirkegårdsstredet.

De som ikke hadde råd til å bli gravlagt på Stavanger kirkegård, ble gravlagt på Fattigkirkegården. Den ble likevel også brukt av andre. I 1818 kjøpte familien Kielland en del av kirkegården som familiegravsted. Selv om resten av kirkegården ble nedlagt, hadde byen ikke mulighet til å legge ned denne kirkegården siden eiendomsretten til tomta var tinglyst. Denne delen av kirkegården var i bruk som familiegravsted til 1937. Gravstedet ble flyttet til Ledaal. På 1890-tallet var det ei satirisk vise i bruk om denne spesielle private kirkegården – kalt «Kleiva-visaa».

Fattigkirkegården lå på Sankt Oles grunner.

På kirkegården ble det i 1843 funnet rester etter en grunnmurene på en bygning som det har vært gjettet på kunne være en del av Olavsklosteret.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bærheim: Privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger
  • Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.
  • Lexow Jan Hendrich: Det Kiellandske familiegravsted, Stavanger Museums Årbok, 1951, side 91-104.