Fatima Meer
| Fatima Meer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. aug. 1928[1] Durban | ||
| Død | 12. mars 2010[2][1][3] (81 år) Durban | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, universitetslærer, politiker | ||
| Utdannet ved | University of Natal | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Fatima Meer (født 12. august 1928 i Durban, KwaZulu-Natal-provinsen, død 12. mars 2010) var en sørafrikansk forfatter, akademiker, menneskerettighets- og anti-apartheid-aktivist, blant annet gjennom sitt lederskap i South African Black Women’s Federation.
Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]
I en søskenflokk på åtte, ble Fatima Meer det andre barnet til Moosa Ismail Meer og Rachel Farrel. Faren Moosa Ismail arbeidet som journalist og redaktør i Indian Views, Sør-Afrikas eldste indiske avis. Durban, Fatima Meers fødested, er et sentrum for den indiske diasporaen på det afrikanske kontinentet, det blant annet Mahatma Gandhi levde en periode. Etter fullført skolegang ved Durban Indian Girls High School studerte hun til en mastergrad i sosiologi ved University of KwaZulu-Natal.
Politisk aktivisme[rediger | rediger kilde]
I 1946 sluttet Meer seg til passive motstandsaktivister mot apartheid, og var med på å grunnlegge Student Passive Resistance Committee.[4] Hun var også med på å grunnlegge Durban District Women's League, en organisasjon som jobbet for å bygge allianser mellom zuluer og indere etter at de to gruppene brøt sammen i voldelige konflikter i det såkalte Durbanopprøret i 1949.
Etter at Nasjonalistpartiet tok makten i 1948 trappet Meer opp sin aktivistiske aktivitet. Hun var blant grunnleggerne av Federation of South African Women (FSAW), som blant annet ledet kvinnemarsjen 9. august 1956. Etter Sharpeville-massakren i 1960 ble FSAW og mange andre organisasjoner forbudt, og måtte gå under jorden. I løpet av 1970-tallet ble Meer fengslet uten rettssak for å organisere en politisk kampanje sammen med Steve Biko fra Black Consciousness Movement.
Meer overlevde så vidt et attentat kort tid etter hennes løslatelse fra varetekt i 1976 da hun ble skutt på i hennes families hjem i Durban. Hennes sønn, Rashid, reiste i eksil samme år. Meer ble angrepet igjen og skyldte dette andre angrepet på Black Consciousness Movement som hun tidligere hadde samarbeidet med.
Meer var ansatt ved University of KwaZulu-Natal fra 1956 til 1988 og var også gjesteprofessor ved en rekke universiteter i Sør-Afrika, USA, India, Mauritius, Karibia og Storbritannia. Hun har også mottatt to æresdoktorat for sitt arbeid for menneskerettigheter og kvinners rettigheter.
I 2017 ble hun posthumt tildelt Luthuli-ordenen i sølv.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60d6x29, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.timeslive.co.za, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Dr Fatima Meer». Rhodes University. 2010. Arkivert fra originalen 24. september 2011.
- ^ «President Jacob Zuma bestows 2017 National Orders Awards | South African Government». www.gov.za (engelsk). Besøkt 1. mai 2017.