Faten Hamama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Faten Hamama
فاتن حمامة
Faten Hamamaفاتن حمامة
Født 27. mai 1931 (83 år)
Al Mansurah, Egypt
Ektefelle Ezzel Dine Zulficar
(1947-1954)
Omar Sharif
(1955-1974)
Mohamed Abdel Wahab Mahmoud
Barn Nadia Zulfakar
Tarek Sharif
Yrke Skuespillerinne, produsent, produksjonsleder, manusforfatter

Faten Hamama (født 11. april 1932) er en egyptisk produsent og en kritikerrost skuespiller som har opptrådt både på film-, TV- og teateroppsetninger i Egypt.

Hamama har i løpet av sin lange skuespiller-karriere hatt mange roller i flere forskjellige film-sjangre, fra melodramatiske og komiske filmer til historiske filmer, men hennes største suksesser som skuespiller var i romantiske dramaer. Hamama gjorde sin debut som barneskuespiller i 1939, da hun var bare syv år gammel. Hennes tidligste roller var små, men hennes store aktivitet og gradvise suksess bidro til å etablere hennes rykte som en fremstående egyptisk skuespiller. Til slutt, etter mange vellykkede opptredener, var Hamama i stand til å oppnå stjernestatus.

Hamama ble dyrket som et ikon så vel i Egypt som i resten av Midtøsten og hun har i betydelig grad bidratt til å forbedre kino-industrien i Egypt og hun har ofte understreket viktigheten av kvinner både på kino-lerretet og i det egyptiske samfunnet ellers. Etter en syv års pause fra skuespiller-yrket returnerte Hamama i 2000 på TV-skjermen med TV-miniserien Wajh al-Qamar (Face of the Moon) som ble vist på over tjue TV-kanaler over hele Midtøsten. Hamama har ikke opptrådt som skuespiller siden den gang. I 2007 ble åtte av filmene Hamama har vært med i inkludert i listen over de 100 beste filmene i historien til egyptisk kino.

Hennes far, Ahmed Hamama, arbeidet som assistent i det egyptiske utdanningsdepartementet og hennes mor var en husmor. Hamama har en eldre bror, Muneer, en yngre søster, Layla, og en yngre bror, Mazhar. Hamama flyttet sammen med foreldrene til Kairo og begynte på sine studier ved High Institute of Acting i 1946. Youssef Wahbi, en berømt egyptisk regissør og skuespiller, så den unge skuespillerens talent og tilbød henne en ledende rolle i hans neste film Malak al-Rahma (Angel of Mercy) fra 1946. Filmen vakte bred oppmerksomhet i egyptiske medier, og Hamama, som bare var femten år på denne tiden, ble berømt for hennes melodramatisk rolle.

1950-årene var begynnelsen på gullalderen innenfor egyptisk kinoindustri og Hamama var en stor del av dette. I 1952 spilte Hamama i filmen Lak Yawm Ya Zalem (Will Your Day Come) som ble nominert til en internasjonal utmerkelse under Cannes Film Festival. Hamama spilte også hovedrollen i filmen Baba Ameen (1950) og Sira Fi Al-Wadi (Kampen i dalen, 1954). Før 1950-tallet, hadde Hamama flere ledende roller i over tretti filmer, der hun ofte spilte rollen som en svak, empatisk, stakkars jente. I 1963 mottok Hamama en pris for hennes rolle i den politiske filmen La Waqt Lel Hob (No Time for Love).

I 1947 giftet Hamama seg med skuespiller og regissør Ezzel Spis Zulficar under innspillingen av filmen Abu Zayd al-Hilali som de begge var med i. Sammen etablerte ekteparet et produksjonsselskap som blant annet produserte filmen Maw'ed Ma 'Al-Hayat der Hamama også hadde en rolle. Hun skilte seg fra al-Faqqar i 1954 og et år senere giftet hun seg med den kjente skuespilleren Omar Sharif som måtte konvertere til islam for å kunne gifte seg med henne. Senere ble de skilt. Hamama forlot Egypt i 1966 og kom ikke tilbake til Egypt før i 1971 fordi hun stadig ble forstyrret av egyptisk etterretning. I utgangspunktet hadde Hamama vært en støttespiller for den egyptiske revolusjonen i 1952, men senere ble hun en motstander av den revolusjonære bevegelsen De frie offiserer og deres undertrykkende regime. Hamama var hovedsakelig bosatt i Beirut og i London i denne perioden.

Mens Hamama var borte, prøvde daværende president Gamal Abdel Nasser og flere berømte egyptiske forfattere, journalister og venner å overbevise henne til å vende tilbake til Egypt. President Nasser kalte Hamama for en verdifull nasjonalskat og han hadde tildelt henne en æres-dekorasjon i 1965. Hamama mottok en utmerkelse fra Sovjetunionen under Moskva International Festival. Hennes viktigste film var Oridu Hallan som kritiserte de lover og regler som regulerte ekteskap og skilsmisse i Egypt. Etter denne filmen, avskaffet den egyptiske regjeringen en lov som forbyr koner fra å skille seg fra deres ektemenn.

De fleste filmkritikere er enige om at Hamamas mest utfordrende rolle var i 1959 med filmen Dua'e Al-Karawan (The Nightingale's Prayer), som ble valgt som en av de beste egyptiske filmproduksjoner gjennom tidene. Denne filmen er basert på en romanen med samme navn som ble skrevet av den prominente egyptiske forfatteren Taha Hussein. I denne filmen spilte Hamama rollen som Amnah, en ung kvinne som søker hevn fra hennes onkel for æresdrap på hennes søster. I 1961, spilte Hamama hovedrollen i filmen La Tutf'e Al-Shams (ikke slå av solen) basert på en roman av Ihsan Abdel Quddous.