Øl
Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdig drikke brygget på korn. Ordet nedstammer fra et urindoeuropeisk ord som omtrent tilsvarer alut. Øl er kjent fra oldtiden, og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»
I første omgang var altså boten på tre øre, dvs. verdien av en halv ku. Hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd (altså landsforvisning) og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene.[1] Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet ølførhet: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør.[2]
I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging. Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.[3]
Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var blant annet avgjørende ved brygging av «India Pale Ale», som ble brygget i Storbritannia og nådde frem til salgsstedet i India ca. tolv måneder senere. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset ekvator to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «hvitvin».[4]
I Norge er det tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl.
Begrepet fatøl blir i dag ofte brukt om øl som er lagret på tanker. Tradisjonelt sett brukes denne betegnelsen om øl som har vært lagret på eikefat. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere farge enn pils, og en mer utpreget smak.
Innhold |
Renhetsloven [rediger]
I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra 1516. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.[trenger referanse]
12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl.[5] I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som ris, mais eller sukker, til erstatning for noe av maltet.
Overgjæret og undergjæret øl [rediger]
Det aller meste av ølet som produseres er undergjæret. De vanligste typene er lager og pilsner. Pilsner er laget på ren byggmalt mens lager gjerne inkluderer andre kornslag. Ris og mais benyttes også. Overgjæret øl inkluderer ale og andre typer øl
Undergjæret øl [rediger]
Undergjæret øl gjærer langsomt (typisk 2-5 uker) ved lav temperatur (5-10 grader celsius), og lagres oftest i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Tankene er derfor koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren. Metoden ble først benyttet i Bayern i Tyskland, der ølet ble lagret (lagern) i kalde huler. Metoden ble først vitenskapelig dokumentert da Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark lyktes i å isolere en enkelt gjærcelle i 1840.
Overgjæret øl [rediger]
Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 5-12 døgn) ved omkring 18-22 grader celsius. Det kalles overgjæret fordi under gjæringen ligger gjæren som et lag på toppen av ølet, i motsetning til undergjæret hvor gjæren fermenterer fra bunn til topp. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer. Overgjæring er mindre egnet til å omdanne sukker til alkohol, og vil derfor etterlate mer restsukker.
Verdens sterkeste øl [rediger]
Per 2011 har to bryggerier brygget øl på over 40 %; Det skotske ølbryggeriet BrewDog som har produsert en øltype med navnet Sink the Bismarck', som har en alkoholstyrke på 41 prosent, og bryggeriet Schorschbraeu som har et øl med navnet Schorschbock på 40 prosent. Disse er ikke brygget til så høy styrke, men destillert ved hjelp av nedfrysing og opptining, en prosess som gjør at en ikke ender opp med kun sprit, men også store deler av det opprinnelige ølet, for eksempel karbohydrater av forskjellig slag og ikke minst humle[6]
Øltyper - undergjærede [rediger]
Øltyper - overgjærede [rediger]
|
Ølmerker/Bryggerier/Ølguide [rediger]
Norge [rediger]
Europa [rediger]
Tyskland [rediger]
|
|
Andre [rediger]
|
|
Utenfor Europa [rediger]
Mexico [rediger]
Amerikas forente stater [rediger]
Andre [rediger]
- Goldstar (Israel)
- Kirin (Japan)
- Foster (Australia)
- Molson (Canada)
- San Miguel (Filippinene)
- Yanjing (Folkerepublikken Kina)
- Taj Mahal (India)
- Singha (Thailand)
- Beer Chang (Thailand)
- Leo beer (Thailand)
- Thai beer (Thailand)
- Tiger Beer (Singapore)
- Bintang (Indonesia)
- Belikin (Belize)
Se også [rediger]
Litteratur [rediger]
- Johnsen, Vidar og Mortensen, Hylje (2009): Norsk øl. Tun forlag . ISBN 978-82-529-3286-7
- Vogt, Nils red.(1921): Scous bryggeri. Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921. Kristiania.
Referanser [rediger]
- ^ Sverre Bagge: Mennesket i middelalderens Norge (s. 101), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, 82-03-23282-5
- ^ Nils Retterstøl: Menneskesinnets irrganger (s. 124), forlaget Millenium, Oslo 1998, ISBN 82-517-8927-3
- ^ Peder Bundgaard: København – du har alt (s.19), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 978-87-2-10049-96
- ^ Fins det noen som spiser veps? (s. 199-201), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 82-489-0627-2
- ^ EuGH, Rs. 178/84 vom 12. März 1987 – Reinheitsgebot für Bier
- ^ Durabelig kamp om verdens sterkeste øl. NTB. Dagens Næringsliv (4. mars 2010). Arkivert fra originalen 5. mars 2010. Besøkt 5. mars 2010. «Skottenes siste bidrag i kappestriden er en øltype med det talende navnet Sink the Bismarck, som har en alkoholstyrke på hele 41 prosent, farlig nær det man finner i skotsk whisky. Schorschbraeus siste bidrag bærer navnet Schorschbock og holder 40 prosent, men de tyske bryggerne hevder å ha mer på lager. [...] Schorschbraeus bryggerimester Georg Tscheuschner stiller samtidig spørsmål ved det skotske ølet, og anklager BrewDog for å ha jukset ved å lagre det på gamle whiskyfat for å få opp alkoholprosenten. – Jeg vil at konkurransen skal være rettferdig, sier Tscheuschner, som om kort tid lover å presentere et «ekte» øl med en alkoholprosent på hele 45.»
Eksterne lenker [rediger]
- Norbrygg – Norsk hjemmebryggerforening som bl organiserer NM i hjemmebrygging
- How to brew – Innføring i hjemmebrygging av øl av John Palmer
- brygging.no – Utstyr og forklaring av hjemmebrygging
- Svensk artikkel om mjødets og ølets historie
|
|||||||||||||||||||||||
