Fastnet Rock
| Fastnet Rock | |||
|---|---|---|---|
| An Charraig Aonair | |||
 Fyrtårnet på Fastnet Rock Den nedre delen av det første fyret er også synlig til høyre. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Keltersjøen | ||
| Areal | 0,001 km² | ||
| Lengde | 0,05 kilometer | ||
| Bredde | 0,025 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Irland | ||
| Grevskap | Cork | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 0 | ||
| Posisjon | |||
 Fastnet Rock 51°13′54″N 9°21′40″V | |||
Fastnet Rock (irsk: An Charraig Aonair, «Ensomhetens klippe»)[1] er det sørligste punktet i Irland. Det engelske navnet kan komme av det norrøne Hvastanney («Kvasstannøya»).[2] Fastnet var kjent som «Irlands tåre» da den var det aller siste som irske utvandrere på 1800-tallet så av gamlelandet da de seilte til Nord-Amerika.[3][4]
Geologi[rediger | rediger kilde]
Begge navnene er beskrivende, Fastnet Rock er en klippeøy i Atlanterhavet som ligger 6,5 km sør for øya Clear og dermed omtrent 20 km sør for hovedøya Irland. Øya reiser seg til rundt 30 meter over lavvannsmerket og er atskilt fra det mye mindre Little Fastnet i sør med en 10 meter bred kanal. Den består av leirskifer med årer av kvarts, og er om lag 30 meter over havoverflaten ved fjære.
Skipsfart[rediger | rediger kilde]
Fastnet gir også navnet sitt til havområdet som brukes av værvarslingstjenesten for skipsfarten overført av BBC, radioprogrammet Shipping Forecasts.[5]
Fastnet Rock brukes som midtpunktet i et av verdens klassiske offshore-yachtracer, Fastnet Race, en 1126 km rundtur fra Cowes på Isle of Wight i England, rundt Fastnet og tilbake til Plymouth (fra 2021 og framover, tilbake til Cherbourg i Frankrike). Det brukes også noen ganger som et merke for yachtrace fra lokale seilsentre som Schull, Baltimore og Crookhaven.[6][7]
Fyrtårn[rediger | rediger kilde]
Det første fyret[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Byggingen av det første fyret begynte i 1853, og det produserte først et lys 1. januar 1854. Fyret erstattet et tidlig fyr som ble bygget på Cape Clear Island i 1818, delvis motivert av tapet av en amerikansk seilskute, «Stephen Whitney», i tykk tåke i løpet av november 1847 på nærliggende West Calf Island som førte til at 92 av skipet 110 passasjerer og mannskap døde. Det nye fyret ble konstruert av støpejern med en indre foring av murstein og ble designet av George Halpin. Tårnet kostet 17 390 pund og var 19,4 meter høyt med en 8,4 meter høy lanternestruktur på toppen, noe som ga en total høyde på rundt 28 meter. Den hadde en oljebrennende lampe på 38 kilocandelas; i kontrast produserer moderne fyrtårn vanligvis 1300 kilocandelas. I 1883 ble det installert en eksplosiv tåkelur, som elektrisk detonerte en liten ladning med skytebomull hvert femte minutt.
Tårnet viste seg å være for svakt da kuling førte til at det ristet til det punktet at servise noen ganger ble kastet av bordene, og på et tidspunkt ble et 270 liter fat med vann på galleriet 41 meter over høyvannet vasket bort. Det ble tatt ulike grep for å forsterke tårnet, blant annet i å montere et foringsrør rundt bunnseksjonen opp til andre etasje og fylle det med stein. I 1865 ble de nederste etasjene fylt ut med solid materiale.[8]
Andre fyrtårn[rediger | rediger kilde]
I 1891 hadde Commissioners of Irish Lights besluttet at lyset ikke var kraftig nok, spesielt for det første landfallet for mange skip som krysset Atlanterhavet. Erstatningen ble bygget i stein, og støpejern ble nå ansett som ikke tilfredsstillende – hele det nærliggende tårnet hadde blitt veltet under en kuling 27. november 1881, men uten tap av liv. Samme dag hadde sjøen også knust glasset til Fastnet Rock-lykta.
Det nye fyret ble designet av William Douglass og bygget under oppsyn av James Kavanagh.[2] Byggingen startet i 1897 med utjevning av stedet, og den første av 2047 blokkene av kornisk granitt hogd med svalehaleskjøt ble lagt i juni 1899. I tillegg til disse blokkene, som veide 4400 tonn totalt og med et volum på 1645,0 kubikkmeter, ytterligere 120 kubikkmeter granitt ble brukt til å fylle innsiden av tårnet opp til nivået av inngangsgulvet, 18 meter over høyvannsmerket. Et lite dampskip, «Ierne», ble bygget særskilt for å frakte blokkene ut til øya, og hver stein veide mellom 1,8 og 3,0 tonn. Det nye fyret ble tatt i bruk 27. juni 1904, etter å ha kostet nesten 90 000 pund.
Murtårnet er 45 meter høyt, men brennpunktet for lyset er 48 meter over høyvannsmerket. Første etasje av det opprinnelige tårnet ble værende på den høyeste delen av fjellet da resten av tårnet ble revet. Tåkeluren ble endret til én rapport hvert tredje minutt i 1934, og fra 1965 akkompagnert av et strålende blink når det ble operert i mørket. Det opprinnelige parafinlyset ble erstattet med et elektrisk 10. mai 1969. I slutten av mars 1989 ble fyret omgjort til automatisk drift. Den overvåkes og kontrolleres ved hjelp av en kobling til fyrtårnet på Mizen Head i grevskapet Cork, og videre med fasttelefoni til Irish Lights kontrollsenter i havnebyen Dún Laoghaire.
.jpg){kind=spacer}
Den produserer et 0,14 sekunders hvitt blink hvert femte sekund, med en nominell rekkevidde på 27 nautiske mil (50 kilometer) og en kraft på 2500 kilocandelas. I tillegg til å være betjent i mørket, er lyset også siden april 1978 brukt under dårlig sikt. I 1974 ble det tåkesignalet erstattet med en elektrisk tåkehorn som ga fire signaler hvert minutt på 300 hertz med en nominell rekkevidde på 3,9 nautiske mil (7,2 kilometer). Etter en gjennomgang av navigasjonshjelpemidler ble tåkeluren permanent stengt 11. januar 2011.[9] Radarfyret har overført morsekoden for bokstaven G siden installasjonen i 1994.
I 1985 ble fyret truffet av en ekstrembølge som var omtrent 48 meter høy.[3]
16. oktober 2017 ble det registrert et vindkast på 191 km/t (119 mph) ved fyret under orkanen Ophelia.[10] Dette er en irsk rekord, basert på målinger som går tilbake til 1860-tallet. Den forrige rekorden var 181 km/t (112 mph) ved Malin Head under orkanen Debbie i 1961.[11][12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Carraig Aonair / Fastnet Rock», Placenames Database of Ireland
- ^ Creedon, John (2020): That Place We Call Home: A Journey Through the Place Names of Ireland, Gill & Macmillan Ltd
- ^ a b «The Story of the Fastnet», The Economist Magazine 18. desember 2008
- ^ Clements, Paul (2015): The Rough Guide to Ireland. Rough Guides Limited. ISBN 978-0-241-23620-8; s. 377.
- ^ «Shipping Forecast», BBC Weather
- ^ Rolex Fastnet Race
- ^ «Fastnet Race», Yachting World
- ^ «Fastnet Lighthouse», Baltimore.ie
- ^ «Fastnet Lighthouse», Commissioners of Irish Lights
- ^ Samenow, Jason (16. oktober 2017): Former Hurricane Ophelia rocks Ireland with 100-mph wind gusts, The Washington Post
- ^ «Hurricane Debbie – 60 Years On», RMetS 16. september 2021
- ^ «Hurricane Debi 1961», Discover Bundoran
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Morrissey, James (2005): A History of Fastnet Lighthouse. Columbia Press. ISBN 978-0-9512826-6-3
- Scott, C.W. (2001): History of Fastnet Lighthouses, Schull Books
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Fastnet Light – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fastnet Rock Commissioners of Irish Lights
- Fastnet Rock Tour from Baltimore and Cape Clear Island
- Fastnet Construction Arkivert 10. september 2017 hos Wayback Machine.
