Fastmerke
Et fastmerke, trigonometrisk punkt, er et varig merket punkt i marken som er innmålt med landmålingsinstrumenter for bruk ved kartkonstruksjoner og til landmålingsoppdrag. Til punktet er det knyttet et sett koordinatverdier (X, Y,H – eller N, Ø, H) i et koordinatsystem.
Tradisjonelt har fastmerker vært benyttet i to ulike sammenheng:
- Fastmerker til geografisk kartlegging. Her er fastmerkene blitt markert i terrenget med et varig merke, og blitt markert med en varde, slik at de kan sees fra andre punkter på landjorden, eller med en hvit firkant på marken for å kunne gjenkjennes på flyfoto.
- Fastmerker for anleggsmåling. Her blir merkene varig merket i marken som referansepunkter for en plantegning.
I Norge har vi siden 1950 – 60-tallet hatt et overordnet fastmerkenett (triangelpunkter) som Statens kartverk har ansvar for. Dette nettet har så de enkelte kommunene fortettet med et nett av polygonpunkter. Nettet ble opprinnelig beregnet i NGO1948-koordinatsystem, men dette koordinatsystemet er i ferd med å bli erstattet av EUREF89. Høydegrunnlaget i det norske fastmerkenettet er normalt NN1954.
Enkelte kommuner (f.eks. Bergen kommune), har hatt sitt eget lokale koordinatsystem.
Det er merket og målt ca. 2 millioner fastmerker i Norge.
Utplassering av fastmerker er hjemlet i «Lov om anbringelse av signaler og merker for målearbeider» (Signalloven) av 9. juli 1923.
Innhold |
[rediger] Globale registre
Offentlige byråer som plasserer ut og vedlikeholder registre over fastmerker:
- Frankrike
- Japan
- Storbritannia
- The Ordnance Survey.
- USA
- National Geodetic Survey (NGS; tidligere U.S. Coast & Geodetic Survey).
- United States Geological Survey (USGS).
- New Zealand
[rediger] Se også
| Commons: Trig points and benchmarks – bilder, video eller lyd |
- Benchmarking – en rekreasjonsaktivitet der deltagerne søker fastmerker ved hjelp av en håndholdt GPS.
- Geoide.
[rediger] Eksterne lenker
- Signalloven.
- Koordinatliste over fastmerker i Grimstad (EXCEL).
- http://www.bev.gv.at/fr_1.html – Datenbanken BEV Wien.
[rediger] Litteratur
- H.Kahmen, Vermessungskunde. De Gruyter-Lehrbuch, Berlin 1997 (19. Aufl. 732p.).
- W.Torge, Geodäsie. De Gruyter-Lehrbuch, Berlin 2003 (2. Aufl., 370 p.).