Fartsmåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fartsmåler i fly

Fartsmåler viser i luftfartøyer farten i forhold til luften omkring flyet – oftest målt i knop men i enkelte fly i kilometer per time eller miles pr time.

Betegnelsen fartsmåler anvendes også om politiets radar eller laserbaserte instrument til fartskontroll av biler om de overholder fartsgrensen. En fartsmåler i biler og motorsykler kalles vanligvis speedometer.

Farvemarkeringer[rediger | rediger kilde]

De enkelte fly har standardiserte farvermarkeringer i fartsmåleren.

  • En rød strek angir den maksimale flygefart (VNENever Exceed). Ved større luftmotstand enn dette kan flyets strukturer ødelegges.
  • En gul stripe angir fartsområdet, som kun må anvendes i rolig luft og med begrensede rorutslag. På overgangen mellom grønn og gul bue er "Manuver speed" som er høyeste fart/luftmotstand for fulle rorutslag.
  • En grøn stripe angir fartsområdet for normal operasjon, Fart uten flaps.
  • En hvit stripe angir fartsområdet med fullt flaps-utslag. Dersom flaps settes helt ut over denne farten kan flyets deler ødelegges.
Fartsmåler i Cessna 172

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Fartsmåleren virker ved å måle forskjellen mellom det dynamiske trykk, som luftmotstanden presser på forfra, og det statiske trykk. Forskjellen omsettes til farts-skalaen. Det dynamiske trykket overføres i rør fra Pitotrøret som peker forover enten under fremkanten av vingen, eller på flyets nese. Det statiske trykket taes fra små hull på en eller begge sider av flykroppen. Dette trykket brukes både til høydemåleren, stigehastighetsmåleren og til den ene tilkoblingen til fartsmåleren.

Fartsmåler, prinsippskisse

Avlesningen på fartsmåleren benevnes "Indicated Air Speed", IAS. Det brukes ikke norsk oversettelse for dette, men det kan oversettes med "indikert lufthastighet".

I større høyde, hvor lufttrykket er lavere, vil farten bli vist lavere relativt bakken, slik at indikert flyfart,(IAS) er endel mindre enn sann lufthastighet (true air speed, TAS) . Aerodynamisk oppfører flyet seg likevel tilsvarende det hastigheten viser. Med tabeller og flykalkulatorer (flyregneskiver) beregnes "True Air Speed/TAS" ut fra IAS og trykkhøyde.

I tillegg er det viktig å skille mellom TAS og hastigheten relativt bakken. For å kunne navigere riktig er man avhengig av å få informasjon om faktiske atmosfæriske vindhastigheter, eller ved å bruke radionavigasjon. For eksempel er GPS en moderne type radionavigasjon.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Fartsmålerens vesentligste funksjon er å sikre at farten ikke faller så mye at flyet staller (faller ukontrollert). Spesielt under start og landing er dette kritisk siden farten økes ved å sette flyets nese nedover og miste høyde. Under landing og avgang vil flyets høyde over bakken ikke være stor nok til at man skal kunne gjenopprette kontrollen over flyet i tide. Under stigning kan det med fartsmåleren sikres optimal fart med hensyn til stigningsvinkel relatert til den tid det tar å vinne høyde over bebodde områder med hensyn til støynivå og økonomi (forbruk av drivstoff, motorslitasje og tid).

Under horisontal-flyging sikres også best økonomi ved valg av riktig hastighet i forhold til ulik luftmotstand med hensyn til høyde.

Under landing er det viktig å bruke riktig glidevinkel. Oftest bør hastigheten være 15-20 knop raskere enn stallhastigheten. En liten fartsøkning eller for stor høyde over banens terskel kan resultere i at banen blir for kort, slik at flyet går utfor den borteste enden av rullebanen. Det er da viktig at flyveren avbryter landingen, gir full gass, trekker flaps inn til stigestilling, trekker inn understell og "går rundt", d.v.s.stiger og gjør nytt forsøk på å lande.

Se også[rediger | rediger kilde]