Fartsholder (sport)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fartsholderen Tangui er på vei ut av løpet etter 450 meter av 800 metersløpet under Bislett Games 2010. Abubaker Kaki Khamis bakerst, løper inn til tidenes raskeste andre plass med tiden 1.42,23. David Lekuta Rudisha vinner på 1.42,04.

Fartsholder (fra engelsk: Pacemaker) innen sport er en utøver som får i oppgave å holde oppe farten for andre utøvere i løp over en viss distanse. Bakgrunnen for bruk av en fartsholder er at det er energikrevende å ligge først i et felt, mens det er energisparende å ligge bak. Bruk av fartsholdere er vanlig innen idretter som friidrett, langrenn og sykling.

Friidrett - hare[rediger | rediger kilde]

Innen friidrett er fartsholdere vanlig på mellomdistanseløp og langdistanseløp, og begrepet «hare» nyttes for denne rollen. Navnet er kommer fra engelsk rabbit, og viser til lokkeharen som nyttes for å få veddeløpshunder til å løpe fort i hundeveddeløp.

En utøver som blir tatt igjen med en runde har ikke anledning til å sette opp farten for fungere som fartsholder. I mesterskap er ikke bruk av fartsholder tillat, mens det under større stevner kjøpes inn de beste fartsholderne for å legge til rette for rekordløp. Under 3000 meter hinder under Bislett Games 2011 var er løp med sluttid under åtte minutter godt planlagt, og arrangøren hadde kjøpt inn to fartsholdere.[1] Paul Kipsiele Koech vant løpet på ny banerekord, men ikk eunder 8 minutter: 8.01,83. Selv med bruk av de beste fartsholdere og god planlegging er ikke rekordløpene lette å oppnå.[2] Bruk av hare innen friidrett er ikke helt ukontroversielt, da noen mener bruk av fartsholdere er å løpe med «drahjelp», og ikke kan regnes som god sportsånd. Det argumenteres også med at verdensrekorder satt med fartsholder nærmest vil være umulig å slå i sololøp.[3]

Sykling - hjelperytter[rediger | rediger kilde]

Innen sykkelsport nyttes begrepet hjelperytter.[4] Innad på et sykkelag kan det være hjelperyttere for ulike deler av et løp. Hjelperytternes oppgave er å sikre at lagets kaptein bruker minst mulig energi underveis mot mål. Noen har tildelt rolle som fartsholder i lettere terreng, mens andre har som oppgave å holde egnet tempo for kapteinen på klarteetapper, eller i brattere deler av en løype. En hjelperytter som har som oppgave å trekke opp farten inn mot mål, kalles for opptrekker.

Langrenn - heng[rediger | rediger kilde]

Innen Langrenn er bruk av fartsholdere vanligst i de lange turløpene, der utøverne ofte er del av et lag, ikke ulikt et sykkellag. I 2011 fikk langrennsesset Petter Northug mye oppmerksomhet da han inngikk avtale med privatlaget "Team United Bakeries", sammen med blant annet Thomas Alsgaard. Målet med samarbeidet er å stå sterkt til Vasaloppet 2012.[5]

Utøverne utenom organiserte lag har i flere tilfeller likevel dratt nytte av å «få heng» på en bedre utøver, i lengre eller kortere deler av et løp. Under ski-VM i Holmenkollen 2011 planla kombinertløperen Håvard Klemetsen å henge på de bedre langrennsløperne etter at han var nummer to på hopprennet. Han uttalte da at «det er tungt å gå alene».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ diamondleague-oslo.com (2. juni 2011): Tid under 8 minutter mulig på 3000 m hinder, hentet 17. august 2011
  2. ^ diamondleague-oslo.com (resultater): 3000 m hinder, hentet 17. august 2011
  3. ^ dagbladet.no, debatt: av Leif Sørensen (6. juni 2011): Jakt på hare og verdensrekord, hentet 17. august 2011
  4. ^ TV 2 (9. august 2011): Hushovd til BMC: – Vil ikke være hjelperytter i Garmin, hentet 17. august 2011
  5. ^ Trønderavisa (8. juli 2011): Northug med på Alsgaards team – Petter Northug blir en del av Thomas Alsgaards "Team United Bakeries" i Vasaloppet. Likevel er Tour de Ski fortsatt hovedsatsingen for Mosvik-gutten., hentet 17. august 2011
  6. ^ dagbladet.no (26. februar 2011): - Skal henge på dyrene som kommer bakfra – Håvard Klemetsen på 2. plass før kombi-langrenn., hentet 17. august 2011