Farthing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Farthing var en britisk mynt som var i sirkulasjon i Storbritannia med kolonier fra ca. 1200-tallet til 31. desember 1960 da den opphørte å være godkjent betalingsmiddel på grunn av den økende inflasjonen av det britiske pundet. En farthing var verdt en fjerdedel av en gammel penny. I en shilling fantes det dermed 48 farthing.