Fartøyvern
Fartøyvern er et samlebegrep som brukes om norske myndigheters tiltak for å bevare dekkede fartøyer i flytende stand for ettertiden.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Fartøyvernet har blitt fremkjempet av det frivillige kulturvernet på 1960–1970-tallet for å hindre at sjøfartsnasjonen Norge ikke skulle miste en sentral del av vår kulturarv. Norsk Veteranskibsklub (NVSK) i Oslo ble stiftet i 1964 med formål å skape interesse for den maritime kulturarv. KYSTEN – forbund for bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø ble stiftet 14. september 1979 og Norsk Forening for Fartøyvern stiftet 16. juni 1985 som en landsomfattende organisasjon for verneverdige fartøyer. Statens engasjement i fartøyvernet startet med at skonnerten ’’Svanen’’ fikk midler fra Norsk kulturråd i 1967. I 1978 ble et eget sekretariat for fartøyvern etablert av Norsk kulturråd. Miljøverndepartementet fikk i 1983 egne øremerkede midler til fartøybevaring. Fra 1986 ble det forvaltningsmessige ansvaret overført Miljøverndepartementet, før Riksantikvaren i 1989 fikk dette som ansvarsområde. Miljøverndepartementets målsetting med fartøyvernet har vært å ta vare på et utvalg fartøy som er representative for Norge som sjøfartsnasjon. Når det gjelder offentlig medvirkning til å bevare mindre, åpne farkoster har dette vært museenes ansvarsområde og disse båtene har inngått som en del av deres samlinger. Begrepet «verneverdig skip» ble innført etter at Sjøfartsdirektoratet, Norsk Forening for Fartøyvern og Riksantikvaren i 1989 startet et samarbeid om fartøyvern. Begrepet «verneverdig» er senere endret til «vernet».[1]
I desember 2010 lanserte Miljøverndepartmentet en ny nasjonal verneplan for fartøy 2010 – 2017.[2]
Fartøyvernsentre[rediger | rediger kilde]
I 1996 ble det etablert egne fartøyvernsentre. Riksantikvaren utpekte tre nasjonale fartøyvernsentre som skal sikre og videreføre den håndverksmessige kompetansen:
- Stiftinga Hardanger Fartøyvernsenter (HFS), Norheimsund. Nasjonalt fartøyvernsenter for trefartøyer med nasjonalt fagkompetanse på feltene reipslaging, rigging og småbåtbygging.
- Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, Kristiansand. Nasjonalt fartøyvernsenter for verneverdige fartøy bygget i stål, med spesialkompetanse i klinking.
- Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum, Gratangen, Sør-Troms. Nasjonalt fartøyvernsenter for trefartøyer, med følgende nasjonale fagområder: kunnskap om semidiesel-motorer, skipselektronikk, tekniske installasjoner, nordnorsk og samisk båtbyggertradisjon.
Vernede og fredete fartøyer[rediger | rediger kilde]
Det er Riksantikvaren som har myndighet til å godkjenne at fartøyer skal gis status som vernet (tidligere verneverdig) eller fredet. Et fartøy som har blitt listet som vernet kan senere bli tildelt status som fredet, og på den måten få et sterkere vern.
Vernede fartøyer[rediger | rediger kilde]
Riksantikvaren har utarbeidet en liste over norske fartøyer som anses som en så viktig del av den norske kulturarven at de bør få status som «vernede», og omfattes av en verneplan. I utvelgelsen av fartøyene på vernelisten blir det særlig lagt vekt på representativitet/bredde: geografisk, kronologisk, teknisk og funksjonelt.
Vernede fartøyer er underlagt antikvariske bevaringsforpliktelser, som et resultat av bindende avtaler mellom fartøyeier og Riksantikvaren.
Per 1. februar 2011 omfattet listen 227 fartøyer i Norge, hvorav 202 hadde formell status som «verneverdig skip», 17 var unntatt kondemnering, 6 var fredet, og for 4 fartøyer pågikk fredning.[3]
Listen ble oppdatert i oktober 2016. Av de 247 verneverdige fartøyene på den oppdaterte listen er 14 fredet per oktober 2016, 2 fartøyer er «midlertidig fredet», og 5 fartøyer har status «varslet fredet».[4]
Fredete fartøyer[rediger | rediger kilde]
Etter en lovendring vedtatt 3. mars 2000 gir kulturminneloven § 14 adgang til fredning av båter. Vilkåret for fredning er at båten er av særlig kulturhistorisk verdi.
Liste over fredete fartøyer[rediger | rediger kilde]
Fredningsåret er oppført før fartøyets navn. Byggeåret er oppført i parentes etter navnet.
- 2006: Hjuldamperen Skibladner (1856)
- 2006: Motorfergen MF «Skånevik» (1967)
- 2009: Bilfergen BF «Gamle Kragerø» (1960)
- 2009: Jernbanefergen «M/F Storegut» (1956)
- 2009: Jernbanefergen «D/F Ammonia» (1929)
- 2010: Motorfergen MF «Gamle Lofotferga» (1956)
- 2011: Passasjer- og bilfergen MS «Granvin» (1931)
- 2011: Bilfergen MF «Folgefonn» (1938)
- 2012: Bilfergen MF «Bilfergen» (1921)
- 2012: Hurtigruteskipet MS «Nordstjernen» (1956)
- 2013: Lokalrutebåt MS "Grytøy" (1954)
- 2014: Dagruteskipet MS «Vestgar» (1957)
- 2014: Kystruteskipet DS «Børøysund» (1908)
- 2014: Lokalruteskipet MS «Riskafjord II» (1864)
- 2014: Kystruteskipet MS «Rogaland» (1929)
- 2015: Passasjerfartøy MS «Solundir» (1972): Status «Midlertidig fredet» pr. oktober 2016[5]
Fredning pågår[rediger | rediger kilde]
- DS «Turisten» (1887), passasjerskip
- MS «Grytøy», lokalrute / arbeidsrute
- MB «Tafjord» (1927), lokalruteskip
- DS «Bjoren» (1867), passasjerbåt
- MS «Gamle Salten» (1953), kystruteskip
- MB «Sjøbad II» (1923), badeferge Oslo
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nasjonal verneplan for fartøy 2010–2017» (PDF). Riksantikvaren. s. 47.
- ^ Riksantikvaren (10. februar 2017). «Nasjonal verneplan for fartøy 2010 - 2017» (norsk). www.riksantikvaren.no. Besøkt 1. mars 2017.
- ^ Riksantikvaren – Fartøyvernlista (oppdatert 1. februar 2011)[død lenke] Besøkt 28. juni 2011
- ^ Riksantikvaren (Oktober 2016). «Verna fartøy - "Fartøylista" - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no (norsk). Besøkt 1. mars 2017.
- ^ Riksantikvaren (Oktober 2016). «Verna fartøy - "Fartøylista"». www.riksantikvaren.no (norsk). Besøkt 1. mars 2017.