Fereydun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Faridun»)
Faridun malt av Hajji Agha Jan. Persia, tidlig 1800-tall.

Fereydūn, eller Faridun, Feridun, Afridun, Fereydoon eller Feraidun (فریدون}, er en skikkelse i persisk mytologi. Han er den sjette mytiske urkonge og nevnes i sjette bok av Shahname, den persiske kongebok av den persiske dikter Firdausi (940/41–1020).

Fereydūn i zoroastrisk litteratur[rediger | rediger kilde]

I Avesta nevnes han med navneformen Θraētaona, som sønn av Āθβiya, og kalles derfor Āθβiyāni (det vil si av huset Āθβiyas. Θraētaona drepte dragen Aži Dahāka, mens han i yngre legender lenket Aži Dahāka / Zuhhāk til et fjell.

Fereydūn i Schāhnāme - Saga VI[rediger | rediger kilde]

Fereydun beseirer Zahak

Med hjelp av smeden Kaveh, som benyttet sitt smiesjørt som opprørsfane, beseiret den femte urkongen Zahak og ble hans etterfølger som verdens hersker og konge. Denne kamp mellom Fereydun og Zahak beskrives utførlig i saga V.[1]

Deretter begynner Ferdosi med saga VI å skildre Fereyduns og hans sønners liv. Først skildres Fereyduns kroning som finner sted under stor festivitas den første dag av måneden Mehr. Til kroningens ære innstifter Fereydun festen Mehrgan, som fortsatt feires i Iran. Under Fereydun blir Iran atter et paradis.

Fereydun får tre sønner. Når de blir voksne søker han ektefeller for dem. Til slutt lykkes han hos sjahen av Jemen, som har tre døtre. Etter bryllupet deler Fereydun verden mellom de tre, Salm, Tur og Iradsj. Iradsj, den yngste, får med Iran rikets hjerte. Selm får vesten, med Lilleasia. Tur får landet hinsides Oxus (i dag Amudarja),som så får navnet Turan. At Iradsj, den yngste, får det iranske kjerneområdet, klarer ikke de to andre brødrene å leve med. De gjør krav på dette arvestykket. Iradsj er beredt til å frasi seg arven for fredens skyld. Men dette nytter ham lite. Han blir drept av en av brødrene.

Med dette brodermord utløses et hevntokt anført av Manutsjer, Iradsj' sønn, som ender med Selms og Turs død. Fereydūn utpeker så sitt barnebarn Manutsjer, Iradsj' sønn, til sin etterfølger og Irans nye hersker. Fereydūn, som fremstår som symbolet for godhet, rettferd og generøstitet, dør forbtrret over sine sønners tidlige død. Han skjønner at den misunnelse og hevtørst som førte til deres død bare kan gagne hans fiender.

Referanser[rediger | rediger kilde]