Denne erstatningen for Coca-Cola ble fremstilt av eplefibre fra siderpresser og myse fra osteproduksjon. The Coca-Cola Company hadde vært til stede i Tyskland siden 1929, og i 1933 overtok den tyskfødte Max Keith ledelsen av selskapets tyske avlegger, Coca-Cola GmbH. The Coca-Cola Company hadde tross alt vært blant sponsorene som bidro til OL i Berlin 1936, der bannere med Coca-Colas logo blafret side om side med hakekorset. Max Keith benyttet selskapets tiårsjubileum til å arrangere en masse-Sieg Heil til ære for Hitlers femtiårsdag i 1939, i anledning «vår dypeste beundring for vår Führer». Mens krigen raste, satt tidligere straffedømte, kinesere og andre arbeidere i Berlins utkanter og fylte flasker med Fanta.[1]
Avhengig av hvilke varer som var tilgjengelige fra Italia, ble drikken tilsatt druer, sitroner eller appelsiner. Hver eneste av Max Keiths fabrikker ble truffet av bomber i løpet av krigen, mens hans hovedkvarter i Essen ble fullstendig jevnet med jorden. Likevel fant amerikanske styrker ham i gang med å produsere Fanta i en delvis rasert fabrikk i mai 1945.[2]
Etter krigen ble Fanta kjøpt opp av moderselskapet, som kjøpte rettighetene til navnet i 1960. Fanta selges i dag i mer enn 180 land og i varierende smaker. Den er mer populær i Europa og Sør-Amerika enn i Nord-Amerika.
Fanta med appelsinsmak inneholder 4,5 % råsaft fra appelsin.
.jpg)
