Fanagoria

Fanagoria (også skrevet Phanagoria) var i antikken den største greske kolonien på Tamanhalvøya ved Kertsjstredet i dagens Russland, og var en betydelig handelsby gjennom flere hundre år. Den var nest etter Pantikapaion en av hovedbyene i Det bosporanske rike.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Fanagoria ligger på østsiden av Kertsjstredet (i antikken kalt det kimriske Bosporos), som knytter Svartehavet til Azovhavet. Byen ble bygget på nordsiden av spissen på Tamanhalvøya, noen få kilometer øst for Hermonassa. Rundt en tredjedel av det tidligere byområdet ligger i dag under vann.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Fanagoria ble grunnlagt i 543 f. kr. som en koloni av Teos. På 400-tallet ble byen innlemmet i Det bosporanske rike. Den var deretter stadig truet av angrep fra skyterne. Etter at det herskende dynastiet døde ut falt riket i 107 f.Kr. til Mitridates VI av Pontos, som innsatte sin sønn Mankares som konge. Under de mithridatiske kriger stilte Fanagoria seg på romernes side og var i forbund med Roma etter dette. På 300-tallet e.Kr. ble byen ødelagt av hunerne.

Middelalder[rediger | rediger kilde]

På 600-tallet ble Fanagoria hovedstad i det storbulgarske rike som ble grunnlagt av Kubrat. Den siste bulgarske herskeren var Khan Batbajan (eller Vatbajan), sønn av storkhanen Kubrat. Senere falt byen under khasarisk og bysantinsk innflytelse. Den bysantinske keiseren Justinian II bodde der rundt år 700 som flyktning og ble svoger til khasarenes hersker.

På 900-tallet ble området erobret av Kievriket, og Fanagoria ble fortrengt av Tmutorokan, som ble bygget på ruinene av Hermonassa. Rundt 1000-tallet ble byen et handelssted for venetianerne og genoveserne, og ble i 1349 sete for erkebispedømmet Matrega. På 1400-tallet havnet den under krimtatarisk og ottomansk herredømme og forsvant etter dette fra historien.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Etter at området ble erobret av Russland i 1792 ble det på 1800-tallet påbegynt utgravningsarbeider som førte til at en del av byen og nekropolis ble undersøkt. På 1900-tallet ble også bydelene som lå under vann utforsket.