Bokhvete
| Bokhvete | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Fagopyrum esculentum | |||
| Populærnavn | |||
| bokhvete | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Slireknefamilien | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | opprinnelig fra sørvest i Asia | ||
Bokhvete eller buhvete (Fagopyrum esculentum og Fagopyrum tataricum eller vill bokhvete.) kommer av to ettårige urter i slireknefamilien. Plantene er relativt like og har saftig stengel, med hjerteformede litt spisse blader og rosa eller grønnhvite blomster som vokser i skjermlignende klaser. I Norge regnes den i dag som åkerugress, og begge variantene vokser så langt nord som til Trøndelag. Den blir flere steder kalt «fattigmannshvete» og ble i sin tid dyrket i deler av Danmark og Skåne. F. esculentum blir foretrukket, fordi frøene er vesentlig større og dermed gir bedre utbytte.
Tross navnet er bokhvete ikke i slekt med hvete og er ikke et kornslag i det hele tatt. Den er beslektet med rabarbra som også er i slireknefamilien og frukten er en nøtt.[1] Navnet bokhvete skyldes trolig at frøene ligner på bøkefrø.
Bokhvete er viltvoksende i Sibir og finnes forøvrig også i innlandet av Nord-Amerika. Den vokser også villig i områder i Sentral-Europa som har for lite innhold av plantenæring for korndyrking (sandjord med tynt lag av matjord over).
Grynene (frøene) blir brukt i matlaging, enten hele eller som mel. Hel bokhvete kan kokes som ris eller grøt. Kornene får en grautliknende konsistens under kokinga. Bretagne med sine galetter er ett eksempel på at anvendelse av bokhvete har lange tradisjoner. Også i andre land med karrig jordsmonn finner en tradisjonelle retter.
Den har et høyt innhold av aminosyra lysin og mye organisk bundet kalsium, jern, kalium, magnesium, silisium og fluor. Bokhvete er lett fordøyelig og velegnet som diettmat. Bokhvete inneholder ikke gluten.
En del mennesker er allergiske mot fargestoffet fagopyrin, som fins i ytterskallet til bokhveten. Man kan fjerne fagopyrinen ved å skylle bokhveten med kokt vann. Bokhveteallergi er ellers mest kjent hos dyr, som kan få hvite utslett i huden i sollys etter å ha spist av planten.
I likhet med popkorn, kan bokhvete poppes[2].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon (2005-2007): bokhvete i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. april 2024.
- ^ Twitter; College, Hunter; F. I.T., State University of New York; University, Cornell. «How to Cook Any Whole Grain Like Popcorn». Treehugger (engelsk). Besøkt 20. desember 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) bokhvete i Encyclopedia of Life
- (en) bokhvete i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bokhvete hos Artsdatabanken
- (sv) bokhvete hos Dyntaxa
- (en) bokhvete hos ITIS
- (en) bokhvete hos NCBI
- (en) bokhvete hos The International Plant Names Index
- (en) bokhvete hos Tropicos
- (en) Kategori:Fagopyrum esculentum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Fagopyrum esculentum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Fagopyrum esculentum – detaljert informasjon på Wikispecies
