Fadermorder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den amerikanske maleren Rembrandt Peales portrett av broren Rubens Peale er malt i 1807. Mannen bærer fadermordere, det vil si halskrage med skarpe, oppbrettede hjørner, og også vest med svært høy ståkrage.
François Pascal Simon Gérards maleri av Jean-Baptiste Isabey og datteren er fra 1795 og viser en variant av wertherdrakt med tidlige fadermordere, kort jakke og ridestøvler. Dette antrekket skilte seg tydelig fra tidligere tiårs franske hoffmote i rokokkostil,
Grev Ninni malt av den italienske kunstneren Francesco Hayez i 1825. Den unge mannen er iført moteriktige fadermordere.

Fadermorder eller fadermordere er et vittig kallenavn på en type høy, oppbrettet skjortekrage som var vanlig i den europeiske herremoten i første halvdel av 1800-tallet. De stive, hvite kragesnippene nådde opp til kinnene og ble båret sammen med et stramt, bredt halsbind eller en kravatt.

Ordet fadermorder kan også brukes om en person som har begått fadermord.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Skikken med fadermordere oppstod i Frankrike i årene etter revolusjonen sist på 1700-tallet. Da ble oppstående, hvite kragesnipper båret sammen med brede, høye halstørkler med spenne eller nål. En overdreven variant av en liknende halskledning ble båret av de franske motelapsene les incroyables, men også som del av den såkalte wertherdrakten, som var inspirert av engelsk nyklassisme. Fadermordere var ellers typisk for empiredrakten og den tyske biedermeierstilen på 1800-tallet. Moten var i bruk til 1850-årene, og for noen enda et par tiår lengre. Da hadde kragetypen utviklet seg til og blitt avløst av ulike typer «moderne» skjortekrager der de stive snippene ble brettet ned. Løse skjortesnipper oppstod på 1830-tallet.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet fadermorder kommer fra fransk der snippen opprinnelig ble omtalt som parasite, det vil si «parasitt» eller «snyltedyr», fordi den føltes ubehagelig. Dette ble spøkefullt forvrengt til parricide som isteden betyr «fadermorder». Ordet på norsk har kommet via tysk Vatermörder og dansk fadermorder. Betegnelsen på svensk er fadermördare, eller halsjärn, på nederlandsk vadermoorder.

Det danske Salmonsens konversationleksikon, som ble utgitt i perioden 1915-1930, skriver: « I den Tid var det mere Brug mellem Mænd end nu, at Venskab ytrede sig i Favntag og Kys, og Fadermordernes stive og lange Spidser blev i Spøg antaget for livsfarlige Prydelser.»

Person som har begått fadermord[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen fadermorder brukes i dansk og norsk også om en person som har begått fadermord, det vil si drept faren sin eller begått overlagt drap av en slektning i oppstigende linje. En kjent historisk fadermorder er Brutus, drapsmannen til den romerske diktatoren Julius Cæsar.

I norsk rett ble fadermord betraktet som alminnelig drap, men under skjerpende omstendigheter, i motsetning til i dansk rett som vanligvis straffet fadermord strengere enn annet drap dersom det ikke var spesielle formildende forhold.[1]

Fadermorder har i overført betyning også blitt anvendt om den som forbyter seg mot fedrelandet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordene «fadermord» og «fadermordere» i Salmonsens konversationsleksikon (1915–1930).