Fabre d’Églantine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fabre d’Églantine
FødtPhilippe-François-Nazaire Fabre
28. juli 1750[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Carcassonne[4]
Død5. apr. 1794[5][6][1][2]Rediger på Wikidata (43 år)
Paris[4]
BeskjeftigelsePolitiker, lyriker, dramatiker, skribent, teaterskuespiller, skuespiller, revolusjonær Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrêtres de la doctrine chrétienne
PartiJakobinerklubben
La Montagne[7]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtErrancis Cemetery

Philippe-François-Nazaire Fabre, kalt Fabre d'Eglantine (født 29. juli 1750 i Carcassonne, død ved giljotinering 5. april 1794 i Paris) var en fransk dramatiker og revolusjonær politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Hans etternavn var egentlig Fabre; d'Églantine var noe som ble lagt til etter at han mottok en steinnype av sølv (églantine) fra Clémence Isaure fra akademiet Jeux Floraux at Toulouse.[trenger referanse] Han giftet seg med Marie Strasbourg Nicole Godin den 9. november 1778.

Blant hans tidligste arbeider var diktet Étude de la nature i 1783. Etter å ha reist rundt i provinsen som skuespiller kom han til Paris, der han skrev en komedie som ikke slo an; Les Gens de lettres, ou Le provincial à Paris (1787). En tragedie, Augusta, produsert ved Théâtre Français, var også en fiasko. Men mange av hans verker ble godt mottatt. Han skulle bli en av den franske revolusjons mest fremgangsrike teaterforfattere.[trenger referanse]

Han skrev Philinte, ou la suite du Misanthrope (1790, en fortsettelse av Molières stykke Misantropen) og et barnerim som skulle bli populært i Frankrike, Il pleut, il pleut Bergère. Han bearbeidet også deler av Jean-Jacques Rousseaus roman Émile for teateret.

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Under den franske revolusjon hørte han til Georges Dantons og Jean-Paul Marats tilhengere, og var medlem av Cordelierklubben. Han var også medlem av Jakobinerklubben. Danton gjorde Fabre til sin privatsekretær.

I 1792 var han medlem av nasjonalkonventet. Han var en innbitt motstander av girondistene, og i konventet stemte han for rask henrettelse av kongen.[trenger referanse] Han forfattet i september 1792 et opprop som bidro til septembermordene i de parisiske fengsler.[trenger referanse]

Han gjorde seg også særlig bemerket for den iver han viste for innføringen av revolusjonskalenderen.[trenger referanse] Fabre var medlem av komiteen som utarbeidet kalenderen. Ideen til dem stammet fra Charles-Gilbert Romme, men det var Fabre som oppfant de fleste dags- og månedsnavnene benyttet i kalenderen.[trenger referanse] Derfor ble det Fabre som gjerne ble fremhevet som kalenderens viktigste opphavsmann. Denne kalenderen hadde en tidagers uke; hensikten var at man skulle sørge for at den religiøst ladede søndagen - Herrens dag - skulle utviskes fra folkets erindring.[trenger referanse]

Han ble i 1794 sammen med François Chabot og andre anklaget for underslag, og, selv om han formodentlig var uskyldig, dømt til døden og henrettet.[trenger referanse]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Les Amans de Beauvais, romance, Paris, Esprit, 1776, 16 pages, in-8°.
  • L'étude de la nature [Texte imprimé]. Poème à M. le comte de Buffon, Londres, 1783, 14 pages, in-8°.
  • Augusta, tragédie en cinq actes, Paris, 1787, 66 pages, in-8°.
  • Le Présomptueux, ou l'Heureux imaginaire, comédie en 5 actes et en vers, Paris, Prault, 1790, 135 pages in-8°.
  • Le Philinte de Molière, ou la Suite du Misanthrope, comédie en 5 actes et en vers, Paris, Prault, 1791, XLVIII-120 pages, in-8° (rééd. Amsterdam, G. Dufour, 1792, 75 pages, In-8° ; Paris, chez le libraire du Théâtre Français, 1793, 64 pages, in-8° ; Paris, Huet & Ravinet, 1801, 118 pages, in-8 °).
  • Le Collatéral, ou l'Amour et l'intérêt, comédie en 3 actes et en vers, Paris, L.-F. Prault, 1791, 111 pages, in-8°.
  • Le Convalescent de qualité, ou l'Aristocrate, comédie en 2 actes et en vers, Paris, Vve Duchesne et fils, 1791, 47 pages, in-8°.
  • Isabelle de Salisbury. Comédie nouvelle, héroïque et lyrique, en trois actes en prose, Paris, 1791, 76 pages, in-8°.
  • L'Intrigue épistolaire, comédie en 5 actes et en vers, Paris, Imprimerie du Cercle social, 1792, 108 pages, in-8° (rééd. Avignon, les frères Bonnet, 1798, 60 pages, in-8° ; Paris, imprimerie de Moutardier, An XI, 94 pages, in-8° ; Paris, Barba, 1805, 64 pages, in-8 °).
  • Portrait de Marat, par P. F. N. Fabre d'Églantine, représentant du Peuple, Député de Paris à la Convention Nationale, Paris, Chez Maradan, Imprimerie de Crapelet, rue S. Jean-de-Beauvais, 1793, 24 pages, in-4.
  • L'Évangile des Républicains, précédé du rapport fait par le citoyen Fabre d'Églantine sur le nouveau calendrier décrété par la Convention nationale , Paris, Lallemand, an II, in-32.
  • Calendrier de la république française, une et indivisible, au nom de la commission chargée de sa confection, Bruyères, imprimerie de Vve Vitot et fils, 1794, 35 pages, in-12.
  • Correspondance amoureuse de Fabre d'Églantine, précédée d'un précis historique de son existence et d'un fragment de sa vie écrit par lui-même, suivie de sa satyre sur les spectacles de Lyon et d'autres pièces fugitives, Hambourg et Paris, Richard, 1796, trois volumes, in-12.
  • Les Précepteurs, comédie en 5 actes et en vers, ouvrage posthume de P.-F.-N. Fabre d'Églantine, Paris, Imprimerie de la République, 1799, 133 pages, in-8°.
  • Œuvres mêlées et posthumes, de Ph.-Fr.-Naz. Fabre d'Églantine, Paris, Vve Fabre d'Églantine ; Moutardier, vendémiaire an XI, deux tomes, in-12.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Babelio, oppført som Philippe Fabre D`Eglantine, Babelio forfatter-ID 274976, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Philippe François Nazaire Fabre d'Églantine, IMSLP-identifikator Category:Fabre_d'Églantine,_Philippe_François_Nazaire, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sycomore, oppført som Philippe, Nazaire, François FABRE D'ÉGLANTINE, Sycomore-ID 12234, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Fabre D’Églantine, Proleksis enciklopedija ID 20305[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Marcel Jullian[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Albert Maurin, Galerie hist. de la Révolution française, tome n
  • Jules Janin, Histoire de la littérature dramatique
  • André Chénier, Tableau de la littérature française; FA Aulard in the Nouvelle Revue (July 1885).
  • Andress, David. 2006. The Terror the merciless war for freedom in revolutionary France. New York: Farrar, Straus, and Giroux
  • Andrews, George Gordon (1. januar 1931). «Making the Revolutionary Calendar». The American Historical Review. 36 (3): 515–532. JSTOR 1837912. doi:10.2307/1837912. 
  • Hampson, N. (1. januar 1976). «Francois Chabot and His Plot». Transactions of the Royal Historical Society. 26: 1–14. JSTOR 3679069. doi:10.2307/3679069. 
  • Maslan, Susan. 2005. Revolutionary acts theater, democracy, and the French revolution. Baltimore: Johns Hopkins University Press
  • Theirs, Adolphe. 1838 The History of the French Revolution. London: R. Bentley.