Fabian Wrede (1760-1824)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fabian Wrede
Født24. nov. 1760Rediger på Wikidata
Kungslena kungsgård
Død16. jan. 1824Rediger på Wikidata (63 år)
Stockholm
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
EktefelleAgatha Bremer[1]
Marie Stanislas Josefine Tersmeden
FarFabian Casimir Wrede
MorKatarina Charlotta Fleming, heiress of Sjöholm manor[2]
BarnFabian Jakob Wrede
Agathe Wachtmeister
Casper Wrede
Fabian Ernst Wrede
NasjonalitetSverige
UtmerkelserKnight of the Seraphim[3]
Kommandør av Sverdordenen[3]
Kommandør av Nordstjerneordenen[3]

Fabian Wrede (født 24. november 1760, død 16. januar 1824), var en svensk feltmarskalk og statsråd, i ettertid kjent for å ha bidratt til at den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte ble valgt som svensk tronfølger i 1810.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var friherren Fabian Casimir Wrede (1724-1795) og Catharina Charlotta Fleming af Liebelitz (1739-1764). Selv ble Wrede i 1777 utnevn til løytnant ved Livregementet till häst og han var 1778-1780 i fransk tjeneste ved to ulike regiment. Etter en tid ved den svenske legasjonen i Paris vendte Wrede i 1781 tilbake til Sverige. Han hadde allerede i Frankrike utviklet sitt bekjentskap med Gustav III og ble straks ved hjemkomsten utnevnt til kammerherre hos dronningen og gjorde deretter karrière både ved hoffet og innen det militære.

Han ble forfremmet, så han i 1788 som oberst deltok i Gustav IIIs russiske krig, der han i begynnelsen av 1790 kommanderte en brigade i Karelen og deretter samme år overtok befalet over den sårede Gustaf Mauritz Armfelts brigade i Savolaks. Året etter ble han oberst ved Nylands regemente, men fulgte samme år med kungen til Aachen. År 1795 ble han sjef for Björneborgs regemente og generalmajor og flyttet i 1796 til Livgrenadjärregementet. År 1801 fikk han ved den truende krigsfaren kommando over den armé på 10 000 man som sattes sammen på vestkysten og året etter ble han generalinspektør for infanteriet i Sverige og dermed en plass i kongens krigskonselj.

Wrede utgav i 1804 en militær håndbok, Om fält-tjänsten, som bidro til att Napoleons franske taktikk, det såkalte Sprengtportenska reglementet, ble innført i det svenske infanteriet.

Han ble utnevnt til generalløytnant i 1805 og fikk i 1807 kommando over västra fördelningen av armén i det Pommerska kriget. Etter kamper med franske tropper falt Wrede i unåde da han skulle ha trosset kongens ordre og han fikk ingen ny kommando så lenge Gustav IV Adolf regjerte. Men den 18. mars 1809 fikk han av hertug Karl kommando over Norra armén og deltok i de forsvarskamper som ble ført i Norrland våren og sommeren 1809 ved avslutningen av Finskekrigen.

Wrede ble greve i 1809 og ble utnevnt til general i infanteriet. Han besøkte våren 1810 den svenske legasjonen i Paris der han ble involvert i spørsmålet om valget av ny svensk tronarving, om Jean Baptiste Bernadottes var passende. Han arbeidet for Bernadottes kandidatur ved riksdagen i Örebro. Senere i 1810 ble han utnevnt til statsråd og kansler ved krigsakademiet samt i 1811 til en af rikets herrar. Senere samme år avgikk han som kommandant for Livgrenadjärregementet og høsten 1812, misfornøyd med den politiske situasjonen, avgikk han også som statsråd. Den militære karrièren ble avsluttet med hans utnevning til feltmarskalk i 1816.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Inhabitants of the Convent Quarter[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Finlands utmärkelsetecken: En redogörelse för Finlands officiella och halvofficiella utmärkelse- och minnestecken, side(r) 62[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]