FREMO
FREMO er en forkortelse for Freundeskreis Europäischer Modellbahner e.V., dvs. en europeisk vennekrets for modelljernbaneutøvere.
Innhold |
Historikk og utbredelse [rediger]
Foreningen ble stiftet i 1981 og har i 2010 omlag 1300 medlemmer i 15 europeiske land. I Norge er det ca 50 medlemmer av FREMO, men det er flere som bygger etter FREMO-standarden uten å være medlem av den europeiske moderforeningen.
Formål [rediger]
Formålet er gitt i statuttene § 3: «Zweck des Vereins ist es, das Modellbahnerhobby, insbesondere dessen kreativitäts- und aktivitätsbezogenen Aspekt sowie den persönlichen Kontakt unter den Modellbahnern auf überregionaler und internationaler Ebene zu fördern.»[1] dvs. at foreningen vil bidra til personlig kontakt over grensene med hensyn til modelljernbaneutøvere som legger vekt på kreativitet og aktivitet. Foreningen henvender seg derfor ikke til det brede lag av modelljernbaneutøvere, men til slike som legger særskilt vekt på utvikling av hobbyens kreative aspekter både når det gjelder modellering av virkeligheten i miniatyr og på å gjenskape en realistisk kjørsel av jernbanetog, i tråd med de respektive lands forbilder (jernbaneselskapene).
FREMO-treff [rediger]
For å virkeliggjøre formålet, arrangerer ulike lokale eller regionale grupper såkalte FREMO-treff. Ved slike treff kommer deltagerne med sine egne modelljernbanemoduler (anleggsdeler). Disse er bygget etter bestemte standarder som dermed lar seg sette sammen til et stort, kjørbart anlegg. Da det tar tid å montere et slikt anlegg, varer et treff normalt minst en helg.
På et slikt høyst midlertidig oppsatte anlegget gjennomfører man et såkalt trafikkspill. Det vi si at man kjører tog etter nøye planlagte togruter som i seg selv er en modellering av en jernbanevirkelighet. Godstrafikken gjøres realistisk og gis et formål ved at vognene foregis å frakte varer fra en produsent et sted langs anlegget til en mottager på et annet sted. Med hver vogn følger et eget vognkort der det er plass til et fraktkort som viser avsender og mottager av vognens (ofte fiktive) last. Stasjonene er betjent med personale som sørger for at tog sendes mellom stasjonene etter en prosedyre som ofte ligger tett opp til slik det gjøres (eller ble gjort) ved en virkelig jernbane. Store stasjoner kan være betjent med egne stillverksoperatører og egne skiftelokomotivførere. Et enkelt tog kjøres av en lokomotivfører som følger toget hele veien, noe som er blitt mulig ved hjelp av moderne digitalstyring (DCC) av lokomotivene. Har man tilstrekkelig med deltagere på et treff, kan godstogene også ha en egen togfører (konduktør) som holder orden på alle vognene og deres vognkort, og er den som administrerer toget på stasjoner.
Et FREMO-treff er normalt et lukket arrangement for påmeldte, men det er lov for ikke-medlemmer å melde seg på. Treffene på Flymuseet på Gardermoen i starten av november er likevel åpne for publikum som tilskuere under flymuseets generelle åpningstid på søndag.
Modulnormer [rediger]
Kjernen i et FREMO-anlegg er anleggsmodulene. De bygges etter særskilte normer slik at ulike moduler lar seg relativt fritt sette sammen. Det er grensesnittet mot andres moduler som det stilles krav til. Hva den enkelte så bygger mellom disse grensesnittene, er overlatt nesten helt og holdent til den enkeltes kreativitet. En standardmodul er 50 cm bred og har en enkeltsporet jernbanelinje der skinnetoppen er 130 cm over gulvet. Det gis noen konturer for grensesnittet å velge blant. De to meste vanlige er en kontur der banen enten ligger i en skråning eller på flatt landskap med banevollen litt høyere enn slettelandet rundt. Ideelt skal man bare koble moduler til hverandre der konturene passer over ens.
Det stilles krav til sporkvalitet og til sporgeometri. Den skal i så stor grad som mulig være en riktig gjenskaping av virkelighetens jernbaner. Det betyr i praksis at kurveradien skal være stor. Minste tillatte radius på hovedlinje har lenge ligget på 150 cm, men anbefales nå til 200 cm. Til sammenligning har en standard Märklin-kurve en radius på 36 cm. Fordi et FREMO-anlegg settes sammen ved særskilte sammenkomster i dertil egnede (store) lokaler, kan man nettopp bygge sporet langt mer virkelighetstro enn man normalt har plass til ved en fastmontert hjemmeanlegg på begrenset plass.
Fordi avstanden mellom stasjoner gjerne er mye kortere enn i virkelighet, brukes en hurtigklokke slik at et døgn gjennomføres på 3-4 timer. På et treff forsøker man derfor å gjennomføre et trafikkdøgn flere ganger.
Modulene bygges av enkeltpersoner og klubber. Det er intet krav til lengden av en modul, så trangbodde som ikke har plass til mer enn en kort modul kan likevel bidra ved et FREMO-treff. Passelig lengde angis likevel i de norske normene til å være mellom 80 og 160 cm.
FREMO i Norge [rediger]
Det første FREMO-treffet i Norge ble arrangert i Arendal i mars 2001. Den første gangen FREMO ble presentert for modelljernbanemiljøet i Norge var ved Modelljernbaneforeningen i Norge sin Høstmesse i 2000. Tyngdepunktene i Norge ligger i Arendal, Horten, Kristiansand, Sandnes og Oslo-området, men det finnes enkeltmedlemmer over nesten hele landet. Det er også et gryende FREMO-miljø i Bodø og Trondheim. De senere årene har det vært årlige treff i Arendal ved påsketider, i Kristiansand i september, på Flymuseet på Gardermoen i starten av november (opphørte med 2011-treffet), og kanskje et til ved et av de andre stedene det er grupper av FREMO-medlemmer eller en klubb. Flere av klubbene driver med FREMO ved siden av et mer tradisjonelt klubbanlegg.
