FNs sikkerhetsråd
| FNs sikkerhetsråd | |||
|---|---|---|---|
| engelsk | United Nations Security Council | ||
| fransk | Conseil de sécurité des Nations unies | ||
 | |||
 | |||
| Grunnlagt | 1945 | ||
| System | FN | ||
| Kammer | hovedorgan i De forente nasjoner, råd | ||
| Seter | 15 | ||
| Møtested | FN-bygningen | ||
| Nettsted | https://www.un.org/securitycouncil | ||
 | |||
 | |||
FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker. Alle medlemsland må følge rådets vedtak. Stormaktene USA, Frankrike, Kina, Russland og Storbritannia er faste medlemmer med vetorett og kan forhindre foreslåtte vedtak.
Formannsskapet i Sikkerhetsrådet rullerer hver måned mellom rådets medlemmer.
Forløper[rediger | rediger kilde]
Folkeforbundet hadde et tilsvarende råd, som tok de fleste beslutningene. Dette rådet bestod av fem permanente medlemmer (Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan og Tyskland) og et varierende antall (først fire, siden seks og ni) valgte medlemmer.
Vetoretten[rediger | rediger kilde]
Når det gjelder rene prosedyrespørsmål, spørsmål om hvordan rådet skal jobbe, kreves det ni stemmers flertall. I alle andre saker kreves det også at ingen av de faste medlemmene stemmer mot. Det er dette som er kjent som vetoretten.[1]
Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA må enten stemme for, eller avstå fra å stemme, dersom en resolusjon skal gå gjennom.
Møtesalen[rediger | rediger kilde]
Sikkerhetsrådet har et eget møterom i FN-bygningen. Rommet var Norges bidrag til FN-bygget og ble utformet av Arnstein Arneberg. Per Krohg malte veggdekorasjonen.[2]
Utvidelse[rediger | rediger kilde]
Det har vært diskutert å utvide antall permanente medlemmer. De landene som har markert seg med de sterkeste kravene om fast sete, Japan og Tyskland, er FNs andre og tredje største netto bidragsytere. Tyskland er også den nest største bidragsyteren av tropper til FN-operasjoner etter USA. Kansler Gerhard Schröder sa i august 2004 rett og slett: «Tyskland har rett til et sete».
Tidligere generalsekretær Kofi Annan ba sine rådgivere om å fremme et forslag til hvordan FNs struktur kan reformeres. En foreslått løsning er å utvide antallet faste medlemmer av sikkerhetsrådet med fem, til å inkluderere Japan, Tyskland, India, Brasil og et afrikansk land. I september 2004 undertegnet disse fire landene en felles uttalelse hvor de gjensidig støtter hverandres krav om fast plass. Storbritannia og Frankrike erklærte at de støtter dette kravet.
Noen land, bl.a. Italia og Nederland, ønsker et felles europeisk sete. Men siden det er lite sannsynlig at Storbritannia og Frankrike ønsker å gi opp sine egne seter, bør Tyskland, som er et mye større land, også få et sete, ifølge den tyske utenriksministeren.
Medlemsland[rediger | rediger kilde]
Faste medlemsland[rediger | rediger kilde]
- Kina:
- Republikken Kina (Taiwan) (til 1971)[3]
- Folkerepublikken Kina (fra 1971)
- Frankrike
- Russland
- USA
- Storbritannia
Rullerende medlemsland[rediger | rediger kilde]
Valgt for perioden 2019–2020
Valgt for perioden 2020–2021[4]
Valgt for perioden 2021–2022:[5][6]
Valgt for perioden 2022–2023:[7]
Valgt for perioden 2023–2024:
Norge[rediger | rediger kilde]
Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fem ganger, i periodene 1949–1950, 1963–1964, 1979–1980, 2001–2002 og 2021–2022.[8][9] FNs generalforsamling valgte i sitt møte 17. juni 2020 Norge som medlem av sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022.[10]
Norge hadde sist formannskapet i Sikkerhetsrådet i mars 2002, og arbeidet ble ledet av ambassadør Ole Peter Kolby.[11] Dessuten har Norge i en årrekke stilt militære styrker til rådighet for FNs fredsbevarende styrker som er underlagt Sikkerhetsrådet.
Presidentskap 2023[rediger | rediger kilde]
| Månd | Land[12] |
|---|---|
| Januar |  Japan
|
| Februar |  Malta
|
| Mars |  Mosambik
|
| April |  Russland
|
| Mai |  Sveits
|
| Juni |  De forente arabiske emirater
|
| Juli |  Storbritannia
|
| August | De forente arabiske emirater
|
| September |  Albania
|
| Oktober |  Brasil
|
| November |  Kina
|
| Desember |  Ecuador
|
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ FN-sambandets informasjonsside om Sikkerhetsrådet Arkivert 2014-02-04, hos Wayback Machine.
- ^ a b Jensen, Bjørn (1975). New York - kontrastenes metropol: med en snartur til Washington. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203064965.
- ^ https://www.independent.co.uk/voices/trump-china-taiwan-deal-xi-jinping-north-korea-sea-a8707946.html
- ^ «General Assembly Elects Estonia, Niger, Saint Vincent and Grenadines, Tunisia, Viet Nam as Non-Permanent Members of Security Council for 2020-2021». United Nations. 7. juni 2019. Besøkt 3. mai 2020.
- ^ kontor, Statsministerens (17. juni 2020). «Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 18. juni 2020.
- ^ «ELECTION OF NON-PERMANENT MEMBERS OF THE SECURITY COUNCIL [113 (a)] 2nd Ballot» (PDF). Besøkt 19. juni 2020.
- ^ «Fem nye medlemmer valgt inn i FNs sikkerhetsråd». www.fn.no (norsk). Besøkt 3. januar 2022.
- ^ Countries Elected Members
- ^ Current Members (lest 16.11.2022)
- ^ Roalsø, Martin (17. juni 2020). «Avstemningen i FN er over: Får Norge plass i Sikkerhetsrådet?». NRK. Besøkt 17. juni 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (15. april 2002). «Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet mars 2002». Besøkt 18. februar 2008.
- ^ «Security Council Presidency | United Nations Security Council». www.un.org. Besøkt 1. april 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) United Nations Security Council – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norges rolle i FNs sikkerhetsråd. FN-sambandet
| Hovedorganer |  | |
|---|---|---|
| Særorganisasjoner | ||
| Andre programmer og byråer | ||
| Annet | ||