FN-konvensjonen om veitrafikk
FN-konvensjonen om veitrafikk er en internasjonal avtale som skal tjene til å forenkle internasjonal veitrafikk og øke sikkerheten på veiene gjennom standardisering av trafikkregler blant avtalepartene. Konvensjonen ble vedtatt i FNs økonomiske og sosiale råds konferanse om veitrafikk 7. oktober til 8. november 1968. Konferansen resulterte også i Konvensjonen om veitrafikkskilt og signaler. Avtalen administreres av FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE).
Grensekryssende kjøretøy [rediger]
Sjåfører har fordel av avtalen ved at avtalepartene er forpliktet til å anerkjenne lovligheten av kjøretøy fra andre avtaleland. Noen krav må likevel være tilfredsstilt når man kjører utenfor registreringslandet:
- Biler må ha kjennemerke både foran og bak, mens motorsykler bare behøver å vise kjennemerket bak. Kjennemerket skal være med latinske bokstaver og med arabisk tallsystem. I tillegg kan kjennemerket ha et annet alfabet. Kjennemerket skal bestå av tall eller av bokstaver og tall. Bare bokstaver er ikke godkjent.
- Et skilt med registreringslandets nasjonalitetsmerke må vises bak på kjøretøyet. Kravene til dette skiltet er spesifisert i konvensjonens anneks 3. Der heter det at skal ha svart skrift på hvit oval bakgrunn, og at det ikke må være en del av kjøretøyets registreringsnummer. I praksis er det dispensert fra kravet om å vise en hvit oval gjennom egne avtaler mellom noen land som f.eks. europeiske land, der den hvite ovalen kan byttes ut med en blå stripe på skiltet for kjennemerke, og mellom Canada, USA og Mexico, der registrerings-stat eller -provins vanligvis er angitt på kjennemerkeskiltet.
- Kjøretøyet må tilfredsstille alle tekniske krav som registreringslandet har fastsatt for å kunne kjøre på veiene. Motstridende tekniske krav (som f.eks. rattet på høyre eller venstre side) i avtalelandet der kjøretøyet blir brukt gjelder ikke.
- Sjåføren må ha med kjøretøyets vognkort. I tilfelle av at kjøretøyet ikke er registrert i sjåførens navn (som f.eks. en leiebil), skal sjåføren ha med bevis på retten til å besitte kjøretøyet.
Folkerepublikken Kina er det viktigste av landene som ennå ikke er part til konvensjonen. Alle utenlandsregistrerte kjøretøy som kjører i Kina må vise Kinas eget kjennetegn. Dette kravet gjelder til og med for Kinas spesielle, administrative regioner Hongkong og Macao.
Konvensjonen har også bestemmelser om minimum mekanisk utstyr og sikkerhetsutstyr som skal være med i kjøretøyet, og definerer et identifikasjonsmerke (anneks 4) for å identifisere hvor kjøretøyet kommer fra.
