FLK «Pelagos»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
FLK «Pelagos»
A-00642 Hvalkokeri PELAGOS.jpg
FLK «Pelagos» 1931
Generell info
Andre navn
1901 – 1928: DS «Athenic»
Skipstype
1901 – 1928: Passasjer- og fryseskip
1928 – 1962: Flytende hvalkokeri
Bygget
1901 ved Harland & Wolff, Belfast
Flaggstat
1901 – 1928: Storbritannia London
1928 – 1962: Norge Tønsberg
Rederi
1901 – 1928: White Star Line
1928 – 1962: A/S Pelagos
Status
Hugget i 1962 av Eckardt & Co i Hamburg
Sjøsatt 17. august 1901
Jomfrutur 14. februar 1902
Kallesignal LCAQ
Tekniske data [a]
Lengde 152,5 meter
Bredde 19,3 meter
Dypgående 13,7 meter
Toppfart 14 knop (DS «Athenic»)
Hovedmaskin
2 kvadrippel ekspansjon dampmaskiner
Ytelse 2 x 2 400 ihk
Tonnasje 12 264 brt
Lasteevne 13 925 dødvekttonn
Passasjerer 688 (DS «Athenic»)
Lastekapasitet X 000 tonn hvalolje

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Pelagos» var et flytende hvalkokeri eid av de norske rederne Svend Foyn Bruun og Anton von der Lippe fra Tønsberg. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast i 1901 og overlevert rederiet White Star Line som passasjer- og fryseskipet DS «Athenic». «Athenic» ble i 1928 solgt til Hvalfangerselskapet Pelagos i Tønsberg med rederne Bruun og von der Lippe. Skipet ble bygget om til et flytende hvalkokeri og omdøpt «Pelagos».

DS «Athenic»[rediger | rediger kilde]

DS «Athenic»

«Athenic» gikk sammen med sine to søsterskip, «Corinthic» og «Ionic», i linjefart mellom London og Wellington i New Zealand for Shaw Savill & Albion Co Ltd, som i en årrekke hadde hatt et samarbeid med White Star Line. Utreisen gikk via Cape Town, mens returreisen vanligvis gikk rundt Kapp Horn.

Ved utbruddet av første verdenskrig befant «Athenic» seg ved New Zealand og ble rekvirert som troppetransportskip. Linjen ble imidlertid stort sett opprettholdt, til tross for at «Athenic» utførte flere troppetransporter.

Mot slutten av 1920-årene gjorde nye, mer bekvemmelige passasjerbåter «Athenic» og hennes søsterskip mindre konkurransedyktige, og «Athenic» ble i 1928 solgt for å bli konvertert til hvalkokeri.

FLK «Pelagos»[rediger | rediger kilde]

Skipsrederne Anders Jahre og Anton von der Lippe, samt hvalfangstbestyrer Carl F. Herlofsen, besiktiget «Athenic» i London 9. mars 1928 og fant at det var velegnet til ombygging til hvalkokeri. Det ble kjøpt inn for £ 33 000 (ca. kr. 600 000 etter datidens kurs), og i juni utgikk det innbydelse til å danne Hvalfangerselskapet Pelagos A/S.[1] I mellomtiden hadde det blitt inngått kontrakt med Smith's Dock Co. Ltd. i Middlesbrough om ombygging til hvalkokeri. Kontraktssummen på ombyggingen beløp seg til kr. 1 730 000. Totalt kom utgiftene for det ferdige kokeriet opp i 2 627 923,79, under halvparten av hva det noe større, spesialbygde kokeriet «Tafelberg» kostet i 1930.[2]

Ombygging og utrusting[rediger | rediger kilde]

Ombyggingen medførte få strukturelle endringer på skipet. Det ble bygget lenseplan i nesten hele skipets lengde over det opprinnelige øverste dekket. Kokeriutstyret ble plassert på andre dekk, og det opprinnelige hoveddekket ble skåret opp på grunn av høyden på kokeapparatene. Det ble bygget opphalingsslipp i akterenden, den hellende skorstenen ble erstattet med en vertikal og de hellende mastene ble erstattet med doble master som frigjorde skipets midtlinje. Av interiøret ble enkelte deler beholdt, så som opprinnelige paneler og glassmalerier til å trekke for vinduene i salonger og messer. Etter ombyggingen var bruttotonnasjoen 12 366 tonn.[3]

Det ble anskaffet fem hvalbåter: «Gos I» – «Gos V». «Gos I» på 274 brt. var bygget ved Jarslø verft året før, «Gos II» og «Gos III» (247 brt.) ble nybygget ved Smith's Dock og «Gos IV» (217 brt.) ved Akers mekaniske verksted. «Gos V» (220 brt.) var en eldre hvalbåt, «Allardyce», som var bygget ved Smith's Dock i 1923 og ble benyttet som bøyebåt.[4]

Første fangstsesong, 1928–29[rediger | rediger kilde]

Kaptein Sverre Schjeldsøe, som tidligere hadde ført kokeriet «Lancing»,[5] ble ansatt som fangstbestyrer og skipsfører. Det var ikke tid til å gå til Norge etter ombyggingen, og mannskap og utstyr måtte derfor sendes hjemmefra. «Pelagos» avgikk fra Middlesbrough 18. september 1928 og anløp deretter Cardiff for å ta om bord kull. Dette var en omstendelig prosess, da skipet etter ombyggingen hadde små luker og små lasterom med til dels vanskelig adkomst. Først den 10. oktober gikk reisen videre, med 12 000 tonn kull om bord.[6]

«Pelagos» ankom Sør-Georgia 5. november og fikk etterfylt kull og ferskvann i Leith Harbour. Tidlig om morgenen den 9. november satte alle ekspedisjonsfartøyene kursen østover, forbi Sør-Sandwichøyene, og deretter videre sørøstover. To dager senere gikk startsignalet for fangsten. Det ble fanget både langs iskanten og i åpent hav fram til 2. mars 1929, da man returnerte til Sør-Georgia. Her ble hvalbåtene opplagt, og «Pelagos» gikk deretter hjem til Tønsberg med ankomst 11. april. Den første sesongen ble det fanget 766 hval, noe som ga 69 600 fat med hvalolje.[6]

1930-årene[rediger | rediger kilde]

Sverre Schjeldsøe førte «Pelagos» de tre første sesongene. 1930/31 ble det satt ny fangstrekord med 122 000 fat, og driftsoverskuddet ble på 4 302 073,36. Det var også rekordmange hvalfangstekspedisjoner til Antarktis denne sesongen, med 41 kokerier og seks landstasjoner i aktivitet. Totalfangsten utgjorde 3,6 millioner fat olje. På grunn av overproduksjon og økonomisk depresjon kollapset imidlertid markedet for hvalolje, og året etter lå alle de norske kokeriene i opplag. «Pelagos» lå også i opplag den neste sesongen, 1932/33, men våren 1933 ble hun ombygget til oljefyring ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord og deretter utrustet for en ny fangstsesong. Deretter fanget hun i Sørishavet i alle sesongene fram til andre verdenskrig. Også hvalbåtene ble i denne perioden bygget om til oljefyring, og flere nye hvalbåter ble anskaffet.[7]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Til tross for krigsutbruddet i 1939, gikk de fleste hvalfangstekspedisjonene sørover også dette året. «Pelagos» forlot Tønsberg 7. oktober og fulgte kysten rundt til Stad og krysset Nordsjøen nord for Shetland. Via Curaçao og Walvis Bay, der hvalbåtene lå i opplag utenfor sesongen, kom hun seg trygt fram til fangstfeltet. Fangsten pågikk fram til 2. mars, og 17. mars ankom hele ekspedisjonen Walvis Bay. Hvalbåtene ble igjen etterlatt der for overhaling og opplag, mens «Pelagos» fortsatte nordover.[8]

Den 9. april 1940 befant «Pelagos» seg om lag 200 mil sør-sørøst for Asorene. Etter skipsråd om bord ble det besluttet å opprettholde den nordlige kursen, men dagen etter ble det bestemt at man skulle sette kursen mot New York. Etter opprettelsen av Nortraship noen dager senere ble det gitt ordre om å gå til Bermuda eller Halifax, og 19. april ankom «Pelagos» sistnevnte havneby.[8]

Den 14. januar 1941 ble kokeriet «Ole Wegger» med fire hvalbåter og forsyningsskipet «Solglimt» oppbrakt i posisjon 57°45′S 2°30′V av den tyske raideren «Pinguin». Den tyske hjelpekrysseren, som de siste dagene hadde lyttet til den åpne radiotrafikken mellom hvalfangstekspedisjonene, utnyttet den manglende oppmerksomheten i forbindelse med ankomsten av forsyningsskipet.[9] «Pinguin» fortsatte sitt tokt østover, og oppbrakte «Pelagos» og hennes sju hvalbåter. «Pelagos» ble deretter benyttet som forsynings- og reparasjonsskip for tyskkontrollert skipsfart utenfor Nord-Norge. Skipet ble gjenfunnet i Narvik etter krigen, full av utstyr for dette formålet.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Selskapet Bruun & von der Lippe ble etter krigen splittet opp og Svend Foyn Bruun overtok A/S Pelagos. Etter endt sesong 1962 ble hun solgt til opphugging i Tyskland. «Pelagos» var på det tidspunkt verdens eldste hvalkokeri og et av de eldste skipene i verdensflåten.

Ved Slottsfjellsmuseet er det bevart fotografier, tegninger og modeller av skipet, samt deler av interiøret.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berg, s. 100–103
  2. ^ Berg, s. 103–104
  3. ^ Berg, s. 104–106
  4. ^ Berg, s. 106–107
  5. ^ Norges skibsførere 1933–1935, Dreyers Forlag, 1935, s. 483.
  6. ^ a b Berg, s. 107–108
  7. ^ Berg, s. 108–111
  8. ^ a b Berg, s. 111
  9. ^ Norwegian Victims of Pinguin - Capture of the Whaling Fleet, Jan. 14-1941 Warsailors.com

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berg, Knut (1964). «Pelagos ex. Athenic». Vestfold-minne, Skib og sjøfolk, s. 88–133. 
  • Bruun, Svend Foyn (1953): Hvalfangerselskapet Pelagos A/S 1928 – 30. juni – 1953, Tønsbergs Aktietrykkeri
  • Steinert, Ragnar (1932): Med kokeri og hvalbåt, Nasjonalforlaget, Oslo. [Med Pelagos på hvalekspedisjon til Antarktis]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]