Lyn Fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra FC Lyn Oslo)
Gå til: navigasjon, søk
Lyn
Lyn Fotball
Stiftet 3. mars 1896
Hjemmebane Frogner Stadion, Oslo
Supporterklubb Bastionen
Liga 3. divisjon, avd 3 (2012)
Administrasjon
Hovedtrener Finn Bredo Olsen
Kit left arm thinwhiteborder.png Kit body lyn0910h.png Kit right arm thinwhiteborder.png
Kit shorts.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm thinwhiteborder.png Kit body sol0910h.png Kit right arm thinwhiteborder.png
Kit shorts.svg
Bortedrakt

Lyn Fotball er en fotballklubb innen allianseidrettslaget Ski- og Fotballklubben Lyn med tilhold i Oslo. Den ble stiftet 3. mars 1896 – noe som gjør den til en av de eldste fotballklubbene i Norge – og har vunnet to seriemesterskap og åtte cupmesterskap. Lyn var initiativtager til stiftelsen av Norges Fotballforbund i 1902 [1] og pådriver for Ullevaal Stadion, som har vært Norges nasjonalstadion fra og med 1927 og Lyn sin hjemmebane i perioden 19262009.[2]

Da elitelaget gikk konkurs i 2010 ble gjelden knyttet til deres 2.-lag gjort opp og laget ble overført innad i SFK Lyn til breddeavdelingen slik at Lyn i 2011 spilte i 4. divisjon. Laget spiller i 2012 i 3. divisjon. Klubbens hjemmebane er Frogner Stadion og Finn Bredo Olsen er hovedtrener.

Innhold

[rediger] Historie

Lyn ble stiftet på St. Hanshaugen 3. mars 1896. På fotballsiden kan klubben skilte med åtte cupmesterskap og to seriemesterskap. Klubben var fra starten av en maktfaktor og ble regnet blant aristokratene i norsk fotball. Lyn var en av tre klubber som i 1902 stiftet Norges Fotballforbund, og er den eneste av disse som fremdeles eksisterer. Av fremtredende fotballspillere kan det nevnes, Arne Brustad, Øyvind Holmsen, Fredrik Horn, Magnar Isaksen, Jørgen Juve og Frithjof Ulleberg. Disse seks var med og tok OL-bronse for Norge i 1936.

Lyn vant serien for første gang i 1964. På laget som vant både serie og cup i 1968 var Harald Johan «Dutte» Berg og Ola Dybwad Olsen sentrale spillere. Et av høydepunktene i klubbens historie kom samme sesong da laget tok seg til kvartfinalen i Cupvinnercupen og gikk på et knepent tap mot Barcelona. Laget fortsatte treningene ut på nyåret for at det skulle være i form til kvartfinalen som gikk over to kamper rundt månedsskiftet januar/februar 1969. På grunn av værforholdene i Norge på denne årstiden ble begge kampene spilt i Spania. Lyn tapte den første kampen 2-3 og i den andre kampen ledet Lyn 2-0 frem til det gjensto ett kvarter. Kampen endte til slutt 2-2 og dermed var Lyn ute.

Lyn ble Norgesmestere i 1908.

Lyn rykket ned i 1969, men rykket direkte opp igjen og kom seg til cupfinalen samme år. Påfølgende sesong endte med 2. plass. Dessverre for Lyn ble triumfene på 60- og tidlig 70-tall etterfulgt av dårlige tider. Da Lyn rykket ned igjen i 1973 skulle det ta 30 år før klubben klarte å holde seg i mer enn tre sesonger i landets øverste divisjon. I disse årene bedrev klubben skytteltrafikk mellom divisjonene og var helt nede i 3. divisjon senest i 1986. I denne perioden mistet laget mange potensielle tilhengere, og i dag er det nærmest en generasjonskløft mellom dagens unge Lynsupportere og den eldre garde.

På starten av 90-tallet klarte Lyn for første gang på ti år å holde seg i eliteserien, fra 1991 til 1993. I 1994 kom Lyn seg til cupfinalen hvor de ble slått 3-2 av Molde.

[rediger] Brynestad-perioden (1999-2008)

I lang tid slet Lyn med økonomien og var mange ganger nær konkurs. I 1999 ble klubben reddet ved at finansmannen Atle Brynestad kjøpte den for en symbolsk sum. Elitelaget ble organisert som et aksjeselskap ved navn FC Lyn Oslo AS eid av investeringsselskapet CG Holding AS. Året etter at Brynestad ble eier rykket Lyn opp.

I 2002, med Sture Fladmark som midlertidig trener, ledet Lyn serien med 10 poeng da den var halvspilt. I løpet av sesongen rakk Hrvoje Braovic å bli ansatt i og å trekke seg fra trenerjobben. Fladmark tok igjen over roret og Lyn endte på bronseplass. For denne bedriften fikk han Kniksenprisen for årets trener.

Teitur Thordarson ble ansatt som trener før 2003-sesongen og forventningene var store. Etter syv strake tap trakk Teitur seg samme høst. Tommy Berntsen tok over midlertidig og plassen i Tippeligaen ble reddet. Det samme året ble Lyn Fotball stiftet og startet klatringen fra bunnen av seriesystemet. Dette var ment å være et hobbylag for trenere og andre med hjertet i Lyn.

Sesongen 2004 gikk bedre for Lyn. Treneransvaret var todelt mellom Hans Knutsen og Espen Olafsen. Lyn endte på 6. plass dette året og kom til cupfinalen. Finalen skulle vise seg å bli en stor skuffelse som endte 4-1 til Brann.

Tidlig i 2005 ble Henning Berg ansatt som trener. Sesongen endte med bronse kun to poeng bak seriemester Vålerenga. Denne sesongen debuterte også de fremtidige storspillerne John Obi Mikel og Chinedu Obasi Ogbuke. Herfra gikk det imidlertid kun nedover for klubben. Lyn presterte stadig svakere i serien, Brynestad sitt forretningsimperium vaklet faretruende og Mikel sin famøse skandaleovergang til Chelsea i 2006 skulle hjemsøke Lyn lenge etter at de ansvarlige for overgangen var ute av klubben.

16. mai 2008 meldte NRK at eieren av Lyn Atle Brynestad ønsket å selge seg ut.[3]Etter lengre forhandlinger ble det 22. juli sluttgjort en avtale som innebar at Lyn overtok aksjene til FC Lyn Oslo AS fra CG Holding AS mot at Brynestad slettet gjeld på nær 16 millioner kroner.[4]En del av avtalen var også at Brynestad skulle få en del av salgssummen dersom Odion Ighalo ble solgt.

[rediger] Tiden etter Brynestad og konkurs (2008-2010)

Da Brynestad gikk ut hadde Lyn for store kostnader i forhold til inntekter. Med unntak av i 2006 da John Obi Mikel ble solgt hadde Brynestad dekket underskudd i Lyn hvert år siden han overtok i 1999.[5]Lyn trengte dermed penger og i overgangsvinduet sommeren 2008 solgte Lyn Odion Ighalo og Jo Inge Berget samlet til Udinese. En rekke spillere på utløpende kontrakter ble imidlertid ikke solgt og valgte etter sesongen å gå vederlagsfritt. Deriblant profiler som Kniksenvinner for årets keeper i 2008 Eddie Gustafsson, toppscorer Espen Hoff og Tomasz Sokolowski. Trener Henning Berg, som var klar for Lillestrøm fra og med 2010 ble løst fra kontrakten og assistenttrener Kent Bergersen tok over. Lyn sin investorjakt ble i denne perioden hemmet av at Chelsea truet Lyn med gigantsøksmål over Mikel-overgangen etter at Lyn sin tidligere klubbdirektør Morgan Andersen ble dømt i Oslo tingrett for å ha forfalsket dokumenter knyttet til nevnte overgang.[6] Tvisten mellom Lyn og Chelsea ble lagt død utenfor rettssalen 1. desember. Lyn endte på 7. plass i serien.

2009 ble et dramatisk år for Lyn. Selv om laget rykket ned fra Tippeligaen denne sesongen, lå fokuset et annet sted enn på det sportslige. I april ble det kjent for offentligheten at Lyn var i betydelige økonomiske problemer og lønnskutt ble nevnt. Lyn hadde budsjettert med 10 millioner kroner i spillersalg, men da overgangsvinduet før sesongstart stengte hadde ikke Lyn solgt en eneste spiller. I tillegg viste de budsjetterte sponsorinntektene seg å ha vært for optimistiske. På grunn av manglende betalingsevne utover sesongen havnet Lyn i en lang rekke konflikter som ble bredt dekket av media. I sommervinduet for overganger oppnådde Lyn salgsbudsjettet på 10 millioner kroner og det ble gjort lønnskutt, men dette var ikke nok. En redningsaksjon reddet i september drift ut sesongen for Lyn. Blant bidragsyterne var sponsorer for klubber som ville tape på at Lyn sine Tippeliga-resultater ble strøket. Først på årets siste dag fikk Lyn på plass positiv egenkapital slik at de kunne spille i Adeccoligaen i 2010. Administrerende direktør Erik Langerud gikk av etter sesongen.

Foran 2010-sesongen forsvant flere spillere og Lyn ble spådd en vanskelig sesong. 3. mars skiftet "FC Lyn Oslo" navn til ”Fotballklubben Lyn”. Sesongen startet med stortap borte mot Bodø-Glimt, men de neste fem kampene ga to seire, to uavgjort og et uheldig tap hjemme mot Fredrikstad. Men igjen sprakk sponsorbudsjettet og nok en gang var Lyn i økonomiske problemer. Lønnkutt på opp til 60 prosent ble annonsert. Den økonomiske usikkerheten syntes å påvirke spillerne som gikk på fem strake tap. Den siste kampen til Lyn ble spilt 6. juni. Lyn meldte seg konkurs 30. juni og ble suspendert fra seriesystemet i vente på booppgjør. På det tidspunktet lå laget på nedrykksplass til 2. divisjon, noe som ikke hjalp på investorjakten. Suspensjonen fra seriesystemet betydde at resultatene til første- og andrelaget (som spilte i 3.-divisjon) ble strøket slik at de automatisk rykket ned.

[rediger] "Nye" Lyn etter konkursen (2010-)

Samtidig som elitelaget kjempet sportslig og økonomisk i Adeccoligaen kjempet seniorlaget til breddeklubben "Lyn Fotball" i toppen av sin 6.-divisjonsavdeling. Lyn sin tilhengere besluttet å støtte opp om dette laget etter konkursen. Den første kampen til Lyn Fotball etter elitelaget sin konkurs var 11. august borte mot Christianssand og endte med 10-1 seier. Den første hjemmekampen ble en enorm fest med seier og over 2000 tilskuere på Frogner Stadion. Av spillerne på det tidligere elitelaget var det kun Endre Fotland Knudsen som ble med ned, men til den første hjemmekampen stilte også de gamle Lyn-heltene Steven Lustü og Jo Tessem. Knudsen ble en stor bidragsyter med 10 mål på 6 kamper. Målet for sesongen var opprykk til 5. divisjon, og den ble sikret på målforskjell i siste serierunde da Lyn vant 14-1 borte mot Nesøya. Laget ble også kretsmestere etter seier over både Hasle-Løren 2 og Teisen IF.

I en periode var både 2.-, 4.-, 5.-, og 6.-divisjon reelle muligheter for Lyn i 2011. Det ble arbeidet for at Lyn skulle spille i 2.-divisjon, men gjelden knyttet til førstelaget var for stor. Løsningen ble at elitelaget sitt andrelag ble overført innad i SFK Lyn til Lyn Fotball. For at NFF og konkursboet kunne akseptere denne løsningen måtte gjelden knyttet til andrelaget gjøres opp, noe den ble. 27. oktober bekreftet NFF at Lyn skulle spille i 4. divisjon i 2011.[7] 20. november annonserte Lyn på sine hjemmesider at Finn Bredo Olsen var ansatt som hovedtrener for A-laget og direkte opprykk til 3. divisjon var et uttalt mål. På det tidspunktet hadde Finn Bredo Olsen vært i Lyn-systemet i 12 sesonger i ulike trenerroller.[8]

På kort tid skulle trener Finn Bredo Olsen sette sammen et helt lag fra bunnen av. En kombinasjon av trenerens lange erfaring og store nettverk, og Lyn sitt velkjente navn, gjorde at mange ønsket å spille for Lyn. Laget som ble satt sammen består hovedsaklig av unge, lokale spillere. De fleste av spillerne har tidligere vært i Lyn-systemet og blitt trent av Finn Bredo Olsen. Noen av dem har hatt opphold i andre klubber i mellomtiden, mens andre spilte på 6.-divisjonslaget til Lyn og/eller juniorfotball for Lyn året før. Spillestilen er ballbesittende i 4-2-3-1-formasjon. Laget møtte flere motstandere fra divisjonen over i treningskampene før sesongen, men vant allikevel 6 av 7 kamper - kun slått av Oslo City som var et forventet topplag i divisjonen over. I sesongpremieren søndag 10. april slo Lyn Lokomotiv Oslo 6-0 foran 1922 tilskuere. Lyn kunne etter den første kampen rapportere om 622 solgte sesongkort i tillegg til de 1200 utsendte til klubbmedlemmer.[9] Antall solgte endte på 681 - flere enn året før da de spilte i Adeccoligaen.[10]16. mai ble en ny festaften for klubben da 2078 tilskuere så Lyn nedsable Øvrevoll Hosle 10-0. Lyn rykket opp etter å ha vunnet samtlige kamper i serien og ble i tillegg kretsmester etter uavgjort og seier mot henholdsvis Skeid 2 og Nesodden 2.

[rediger] Hjemmebane

Tidlig på 1900-tallet spilte Lyn sine kamper på Frogner sportsplass og senere på Frogner Stadion som ble bygget i 1914.[11] [12]

I 1924 tok Lyn initiativ til et stadion på Ullevål og i 1926 ble den nye hjemmearenaen, Ullevaal Stadion, innviet med Kong Olav V (daværende kronprins) som «igangsparker». Kong Olav var æresmedlem i Ski- og Fotballklubben Lyn og er antageligvis klubbens mest berømte supporter gjennom tidene. Opprinnelig var Lyn majoritetseier i stadion, men i 1960 fikk Norges Fotballforbund størst andel i eierselskapet Ullevaal Stadion AS og i 2007 solgte Lyn seg helt ut.[13]

I 2010 byttet Lyn til Bislett Stadion av økonomiske årsaker. Da elitelaget til Lyn gikk konkurs samme år ble de resterende kampene til seniorlaget til breddeklubben flyttet til Frogner Stadion og det var altså duket for et gjensyn med et stadion klubben først spilte på nesten 100 år tidligere. Frogner Stadion har også vært Lyn sin hjemmebane siden.

[rediger] Supportere

Bastionen under en kamp mot Rosenborg i 2006

Lyns supporterklubb heter Bastionen og ble stiftet i 1992 under navnet Lyn Supporter Clubb. Det sies at grunnen til at man skrev «clubb» var at med «klubb» ville forkortelsen bli LSK (som i Lillestrøm Sportsklubb), en uholdbar situasjon. Senere skiftet klubben navn til Bastionen. Fra å være en liten gruppe ivrige sjeler telte Bastionen på et tidspunkt mer enn 2 500 medlemmer. Bastionens motto er «Lyn for alltid - Alt for Oslo».

Bastionen Tifo er supporterklubbens tifogren.

[rediger] Rivalisering

Lyn sin største rival er Vålerenga. Bærumslaget Stabæk var i senere tid også rivaler og historisk har rivaliseringen med Frigg og Skeid vært markant. Vestkantklubben Lyn har tradisjonelt sett vært en klubb for borgerskapet, mens Vålerenga har vært klubben for arbeiderne på østkanten. I dag er ikke lenger disse skillene like tydelige, men stereotypene om øst og vest blir holdt i hevd av begge lags supportere gjennom sang og humoristiske tilrop på tribunene.

Lyn tapte ikke mot Vålerenga i serien mellom 29. juli 1981 og 20. september 2009. Da den 15 kamper lange rekken stoppet var Lyn så godt som klare for nedrykk og laget svært svekket etter spillersalg grunnet den økonomiske situasjonen.

[rediger] Tilskuerrekord

Lyn innehar tilskuerrekorden i Norge med 35 000 mot Sarpsborg i NM i 1946. Siden det kom langt flere mennesker enn det var plass til på Ullevaal, spekuleres det i at kan det ha vært så mange som 60 000 mennesker tilstede for å se og høre på kampen.

22. august 2010 tok Lyn høyst sannsynlig en ny tilskuerrekord. Denne gangen for 7. nivå i norsk fotball. 2120 personer - hvorav kun en håndfull var bortesupportere - så Lyn slå Vinderen 5-2 i den første hjemmekampen på Frogner Stadion etter konkursen.[14]

[rediger] Spillere

[rediger] Nåværende A-lag

Nr. Navn Posisjon Fødselsår Tidligere klubber Merknad
Keeper
1 Thomas Sandsør Keeper 1985 Groruddalen, Korsvoll, Frigg
Forsvar
2 Patrick Gran Back 1991 Grei, Grorud
3 Morten Bjørnskau Johannesen Midtstopper/Venstreback 1990 Haslum, Stabæk, Ullern, Bodø/Glimt
5 Øyvind Jacobsen Back 1984 Harstad, Vestli, Frognerparken
8 Tresor Egholm Midtstopper/Back/Sentral Midtbane 1982 Austevoll, Nærbø, Korsvoll
15 Magnus Moan Back 1992 Korsvoll
17 René Reyes Back/Ving 1991 Grorud, Skeid
21 Mads Dahm Kaptein Midtstopper 1988 Korsvoll, Lillestrøm
? Tom Sadeh Midtstopper 1991 Årvoll, Bjerkealliansen, Lillestrøm, Strømmen
Midtbane
7 Sverre Wegge Gundhus Midtbane/Angrep 1987 Korsvoll, St. John's Red Storm
14 Sami Sakka Sentral Midtbane 1984 Skjervøy, Bodø/Glimt, Alta, Vard Haugesund, Tromsdalen, Notodden, KFUM
16 Magnus Schneider Sentral Midtbane 1991 Ready, Heming
26 Endre Fotland Knudsen Midtbane/Angrep 1988 Sagene
? Jonas Rygg Midtbane 1987 Ready, Stabæk, Manglerud Star, Strømmen
? Alexander Tanfi Midtbane 1992 Lillestrøm
Angrep
10 Torbjørn Melhus Spiss/Offensiv Midtbane 1985 Stabæk, Korsvoll
13 Julian Hagemann Angrep 1986 Korsvoll
18 Lasse Brandal Spiss/Midtstopper 1985 Stabæk, Korsvoll
23 Ola Sætherbakken Angrep/Midtbane 1993 Ingen
? Edwin Kjeldner Offensiv Midtbane/Venstreback 1990 Ålgård
? Vegard Vinje Spiss 1991 Loyola Greyhounds
? Feyrad Nemazi Angrep 1992 Ingen
? Birger Rasmussen Angrep 1987 Heming, Røa

[rediger] Kjente spillere

Ordnet etter når den enkelte spiller debuterte for A-laget (år i parentes):

[rediger] Trenere og støtteapparat

[rediger] Nåværende trenere og støtteapparat

Hovedtrener: Finn Bredo Olsen

Assistenttrener: Mikal Emil Aaserud

Fysisk trener og fysioterapaut: Jan Tore Vik

Keepertrener: Tor Grenersen

Lege: Knut Melhuus

Psykolog: Terje Gundhus

[rediger] Tidligere hovedtrenere

  • 1963-1964: John Sveinsson
  • 1965: Thor Hernes
  • 1966: John Sveinsson
  • 1967-1969: Knut Osnes
  • 1970-1971: Per Mosgaard
  • 1972-1974: Andreas Morisbak
  • 1975-1976: Erik Eriksen
  • 1977-1978: Jan Berg
  • 1979-1980: Anders Fægri
  • 1981-1982: Øyvind Ramnefjell
  • 1983: Anders Fægri
  • 1984: Geirr Anfinnsen og Jan Rodvang

[rediger] Sesongoversikt (1963-)

Toppscorer og tilskuersnitt gjelder kun seriespill. Kilde: lynfotball.net

Sesong Liga Cupen E-cupen Toppscorer Tilskuersnitt
1963 2 Kvartfinale Kvalifisering (Serievinner) Ole Stavrum (11)
1964 1 3. runde 1. runde (Serievinner) Ole Stavrum (18)
1965 2 Semifinale Kvalifisering (Serievinner) Harald Berg (19)
1966 3 Finale Ole Stavrum (17)
1967 3 Vinner 1. runde (Messeby) Harald Berg (14)
1968 1 Vinner Kvartfinale (Cupvinner) Ola Dybwad-Olsen (25)
1969 10 3. runde 1. runde (Serievinner) Ola Dybwad-Olsen (8)
1970 1 (nivå 2) Finale Trygve Christophersen (11)
1971 2 4. runde 1. runde (Cupvinner) Ola Dybwad-Olsen (9)
1972 5 3. runde 1. runde (UEFA) Trygve Christophersen (7)
1973 11 3. runde Aasmund Sandland (6)
1974 3 (nivå 2) 2. runde Ola Dybwad-Olsen (11)
1975 3 (nivå 2) 2. runde Ola Dybwad-Olsen (11)
1976 2 (nivå 2) 2. runde Ola Dybwad-Olsen (17)
1977 1 (nivå 2) 3. runde Rune Solvåg (17)
1978 11 4. runde Ola Dybwad-Olsen (7)
1979 1 (nivå 2) 4. runde Rune Solvåg (18)
1980 9 3. runde Kjell Ødegaard (5)
1981 12 4. runde Per Gunnar Bredesen, Kjell Ødegaard (4)
1982 4 (nivå 2) 2. runde Øystein Kruge (10)
1983 5 (nivå 2) 3. runde Harald Eibakk (9)
1984 12 (nivå 2) 1. runde Bernt Haugen (7)
1985 6 (nivå 3) 2. runde Bernt Haugen (6)
1986 1 (nivå 3) 4. runde 4. stk (6)
1987 2 (nivå 2) 1. runde Simen Agdestein (8)
1988 4 (nivå 2) 2. runde Simen Agdestein (13)
1989 5 (nivå 2) 1. runde Atle Ulrichsen (7)
1990 1 (nivå 2) 4. runde Tom Fodstad (18)
1991 4 4. runde Tom Fodstad (7) 4261
1992 5 4. runde Stein Amundsen (8) 3915
1993 11 1. runde Kjell Roar Kaasa (13) 4652
1994 5 (nivå 2) Finale Tommy Bergersen (8) 628
1995 6 (nivå 2) Kvartfinale Axel Kolle (11) 657
1996 1 (nivå 2) 3. runde Jo Tessem (15) 588
1997 13 3. runde Jo Tessem (8) 2014
1998 9 (nivå 2) 3. runde Tommy Nilsen (16) 373
1999 4 (nivå 2) Kvartfinale Tommy Nilsen (14) 509
2000 1 (nivå 2) 4. runde Espen Haug (12) 630
2001 11 2. runde Johann Gudmundsson (7) 4192
2002 3 Kvartfinale Ole Bjørn Sundgot (8) 5679
2003 10 4. runde 1. runde (UEFA) Ole Bjørn Sundgot (8) 3942
2004 6 Finale Jan Derek Sørensen (9) 4521
2005 3 3. runde Jo Tessem (8) 6480
2006 7 4. runde Kvalifisering (UEFA) Chinedu Obasi Ogbuke (8) 7053
2007 9 Kvartfinale Espen Hoff (6) 7663
2008 7 Kvartfinale Espen Hoff (10) 6643
2009 16 4. runde Diego Guastavino (7) 4187
2010 - (nivå 2) 3. runde Daniel Chima, Gøran van den Burgt (4) 1632
2010 1 (nivå 7) Vegard Vinje (14) 868
2011 1 (nivå 5) Andreas Nielsen (25) 1219

[rediger] Meritter

[rediger] Seriemesterskap (2)

1964 og 1968

[rediger] Cupmesterskap (8)

1908, 1909, 1910, 1911, 1946, 1947, 1967 og 1968

[rediger] Oslomester i fotball (8)

1915, 1917, 1922, 1926, 1930, 1935, 1936 og 1937

  • Finalister (2): 1909 og 1919

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Referanser

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk