Fødselskirken

Fødselskirken
Område	Betlehem
Bispedømme	Den ortodokse kirke i Jerusalem; Det latinske patriarkatet Jerusalem; Det armenske patriarkatet Jerusalem
Byggeår	327
	Arkitektur
Periode	Early Christian architecture; romansk arkitektur
Byggemateriale	bergart
	Beliggenhet
	; Fødselskirken; 31°42′16″N 35°12′27″Ø

Fødselskirken i Betlehem er en av verdens eldste kirker som fremdeles er i bruk. Kirken ble bygget på 300-tallet av keiser Konstantin den store over den grotten som etter tradisjonen er blitt utpekt som Jesu fødested. I Det nye testamentets evangelier omtales ingen grotte som fødested, men det nevnes at barnet ble lagt i en krybbe, hvilket hinter om at det skjedde i en stall. I datidens Israel var det vanlig å bruke grotter som stallplass for husdyr. Og allerede innen ett århundre hevder Justin Martyr og Jakobs protoevangelium at Jesus ble født i en grotte.

Stedet betraktes som hellig av kristne såvel som av muslimer regulert av Status Quo-bestemmelsene fra osmansk tid, og ble 29. juni 2012 et verdensarvsted og det første i de palestinske områdene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Både Justin Martyr (100–165) og Origenes (185–254) forteller om grotten som Jesus ble født i. Den første kirken på stedet ble bygget av St. Helena, mor til keiser Konstantin den store. Byggingen startet under overoppsyn av biskop Makarios av Jerusalem i 327 og ble fullført i 333. Den bygningen ble ødelagt i 529. Den nåværende basilika ble gjenoppbygget i 565 av keiser Justinian I den store. Da perserne under Khosrau II av Persia invaderte området i 614, lot de være å ødelegge kirken, angivelig fordi hærføreren deres, general Shahrbaraz av Persia ble rørt av å se tegning av de tre vise menn kledd i persiske klær.

Korsfarerne reparerte og utvidet kirken da Kongeriket Jerusalem hadde makten i byen, og den første kongen deres ble kronet her. Med årene har arealet til kirken blitt utvidet og i dag dekker det tolv mål. Kirken administreres av den romersk-katolske kirke, den gresk-ortodokse kirke og den armenske apostoliske kirke i fellesskap. Alle disse samfunnene har kloster på stedet.

Kirken[rediger | rediger kilde]

Bygningen er egentlig to kirker som er sammenføyet. Under dem finnes så en krypt.

Hovedbasilikaen, Fødselskirken, blir drevet av den greskortodokse patriarken av Jerusalem og hele Palestina. Den er bygget som en tradisjonell basilika med en apside i den østlige enden. Veggene er dekket av gullmosaikk, men mosaikken er nå i forfall. Også golvet hadde mosaikk i romersk stil, men den er nå skjult av et golv oppå det andre og man kan bare se en del av det gjennom en luke.

Kirken har også en forgylt ikonostas. Blyet som kong Edvard IV av England gav til kirkens tak, ble siden tatt av tyrkerne og smeltet om for å brukes i krig mot Venezia. På sidene av koret fører svingtrapper ned til fødselsgrotten.

Ved siden av ligger Katharinakirken, den romersk-katolske kirken, som er bygget i en mer moderne nygotisk stil. Den er siden blitt tilpasset de mer moderne trendene som kom med andre vatikankonsil. Det er i denne kirken Den latinske patriark av Jerusalem feirer midnattsmesse på julaften.

Blant de 100 mest truede verdensarvsteder i 2008[rediger | rediger kilde]

Kirken ble i 2008 av World Monuments Fund plassert på listen over de 100 stedene som er mest truet. I begrunnelsen heter det:

Kirkens nåværende tilstand er foruroligende. Mye av taktømmeret er råtnende, og har ikke blitt erstattet siden 1800-tallet. Regnvann som siver inn i bygningen ikke bare øker forvitring av treverket og ødelegger bygningens strukturelle integritet, men ødelegger også mosaikk og malerier på veggene. Innstrømningen av vann betyr også at det er en stadig fare for elektrisk brann. Om ytterligere et jordskjelv oppstår med samme kraft som det i 1834, vil resultatet være katastrofalt. (...) Det er håp om at listingen vil oppmuntre til bevarelse, inkludert å få de tre vergene av kirkene – den gresk-ortodokse kirken, den armensk-ortodokse kirken og fransiskanerordenen – til å samarbeide, noe som ikke har skjedd på hundrevis av år. Den israelske regjering og de palestinske myndighetene må også samarbeide for å beskytte den.^[1]^[2]