Førindustrielle pansrede skip

Førindustrielle pansrede skip var skip med konstruksjon av trevirke eller komposittmateriale (skrog av tre med spanter eller innved av jern), som hadde panserbeskyttelse eller massiv bruk av metall på deler av skroget. Europeerne hadde sjøsatt skip bygd med deler i metall som beslåtte rammebukker av bronse eller jern, og det finnes dokumenter om fartøyer som hadde en form for panserbeskyttelse, noen av disse var bestykket med artilleri. I Øst-Asia har man nedskrevet beretninger om krigsfartøyer med massiv bruk av metall i egne konstruksjon og som samtidige hadde bestykning.

Det burde likevel påpekes at i hvert enkelt tilfelle er beviset på de aktuelle «pansrede» fartøyene i Europa og Øst-Asia enten uklar, tvetydig eller omstridt.

Europa

Karraken «Santa Anna» fra Malta

Panserbeskyttelse på et skip for beskyttelse mot fysiske trusler skilte seg fra bruk av metall som bly og kobber som beskyttelsestiltak mot organismer som pæleormer med økenavnet «havets termitter» med sine destruktive virkninger på trevirket i vannet. Allerede i det femte århundret før Kristus ble greske handelsfartøyer utstyrt med plater av bly, senere bekreftet av arkeologiske funn av skipsvrak som hadde et tynt hud av bly lagt ovenpå undervannskroget. Etter å ha gått i glemsel i senantikken, ble det gjentatt på nytt av spanjolene og portugisierne i renessansen for deres skiper. I 1760-årene oppdaget britene hvordan de kunne best forsvare deres krigsskipene fra pæleormene, som løsningen ble undervannskroger på alle fartøyer kledt med plater av kobber.

Den store «Syracusia», bygd for den greske tyrannen Hiero II av Syrakus ved år 240 f.Kr, hadde bronsekledte mastetopper og en palisade av jern for marineinfanteriet ombord på dette storskipet. Skroget var også sagt å være kledt med blyplater som var naglet på plassen med nagler av bronse.

De romerske og bysantinske krigsflåtene i antikken og middelalderen hadde «pansrede» galeier, men disse var egentlige cataphracter med fullstendig beskyttelse av sin roerbesetning fra fiendtlige prosjektilvåpen med kraftige skjermer av tre i en bokskonstruksjon. Denne pansringen av solid tre kunne ikke hindre de tyngre prosjektiler fra å bryte seg inn. «Pansringen» av massiv tre og tømmer fortsatte fram til nyere tid, noen ganger var dette spesialiserte inn i bestemte typer som de nordiske stykkprammer. Fra 1500-tallet for de neste tre århundrer var de sterkeste artilleriskiper konstruert med meget tykke og solide skipssider som et midtertidig vern mot kanonkuler.

Midtertidige vern ment mot regn av prosjektiler som pil og spyd, som skjermer av skinn blant annet, var også brukt i antikken og middelalderen. Den aragonesiske konge Peter IV (1336–87) hadde også tatt etter romernes eksempel ved å kle hans skiper med skjermer av skinn.

Et skip med jernplater montert på konstruksjonen var bestilt i 1505 av en baskisk admiral i den spanske flåten, Juan Lope de Lazcano.

Fra 1522 til 1540 hadde malteserordenen et meget stort krigsskip av type karakk med navnet «Santa Anna», som var kledt med plater av bly festet med bronsespiker på undervannsskroget.

Det nederlandske krigsskipet «Finis Bellis»

i 1585.

Det venetianske flaggskipet «Gallion av Veniza», som hadde forårsaket store ødeleggelser på den osmanske krigsflåten under slaget ved Preveza den 28. september 1538, var kledt med blyplater. Osmanerne måtte betale en høy pris for seieren under sjøslaget som beviste rundskipets overlegenhet som «flytende festninger».

En tysk reisende i Sverige, Samuel Kiechel, observerte et svensk storskip med navnet «Store Draken» i 1570-årene og beskrevet det som et pansrede skip med jernmalm som en form for pansring. Denne har også blitt bekreftet annetsteds om en slik primitiv pansring ved bruk av jernmalm på svenske krigsskip, men muligens som et kortvarig eksperiment.

Under beleiringen av Antwerpen i 1585, hadde de nederlandske opprørerne rustet ut et krigsfartøy, «Finis Bellis», med artilleri og panserbeskyttelse i form av plater av jern. Dette skipet skulle bryte beleiringen av Antwerpen, men gikk på grunn og kom ikke videre.

Under den amerikanske uavhengighetskrigen hadde Frankrike og Spania intervenert på den amerikanske siden, og i 1782 startet Chevalier d´Arçon et angrep på Gibraltar med såkalte flytende batterier eller stykkprammer med pansring av treplanker, jernbarrer og lær. Men angrepet mislykket med tapet av alle ti fartøyer.

Øst-Asia

Tegning av et skilpaddeskip fra 1795, publisert 200 år etter krigen, som det tidligste bevarte illustrasjon av skilpaddeskipet.

De første beretninger om «pansrede skip» var om bruk av fuktede hud som forsvar av fartøyene mot ildpåsettelsesvåpen under slaget ved den røde klippen i året 207 e.Kr. Det ble senere utviklet en form for pansring for bruk på krigsfartøyer, med åpninger for årer, av ukjent materiell for bruk under slaget ved Huang Tian Dang i 1130. Introduksjonen av padlefartøyer gjorde det mulig for general Qin Shifu av Song-dynastiet (960-1127) å bygge to prototyper som har blitt beskrevet for ettertiden for å ha egne beskyttelse i form av jernplater på skipssidene.

I året 1578 hadde den japanske daimyoen Oda Nobunaga bygd seks store atakebuner, som fikk økenavnet «Tekkōsen», som i bokstavelig oversettelse betyr «jernskip», antydet at disse skipene kan ha blitt forsterket med jernplater. Den typiske atakebunen var egentlige mer en flytende festning fremfor et skip, bevæpnet med noen få kanoner sammen med et stort antall musketter eller arkebuser. Disse meget store o-atakebuner som trolig hadde jernplater på den svære overbygningen som minnet om en rektangulær boks, var beskrevet av den italienske jesuitten Organtino som noterte disse jernplater, men ikke annet. Hans kollega Luís Fróis hadde også sett disse storskipene, men ikke kommenterte bruk av jern i konstruksjonen. Med hjelp av disse storskipene vant Nobunaga en viktig seier over Mori Terumoto under et sjøslag, slik at en effektiv blokade av hans fiender i Osaka kunne gjennomføres.

Jernplater kan ha vært benyttet på de berømte skilpaddeskipene under Imjin-krigen (1592–1598), etter en enkelt japansk kilde skulle disse være «dekket med jern», hvilken har vært gjenstand for ulike tolkninger i ettertiden. Ifølge Turnbull skulle japanerne ha sendt ordre på jernplater for bygging av krigsskip så man kunne møte skilpaddeskipet «i egne vilkår». Andre som Hawley var av den meningen om at den japanske beskrivelsen egentlige betyr jernbeslåtte pigger på ryggen av skilpaddeskipet. Samtidige koreanske kilder nevnte bruk av pigg på «ryggen» av skilpaddeskipet, den berømte admiralen fra krigen, I Sun-sin, omtalte dette i sine memoarer som et effektiv middel mot fiender som forsøkt å borde skipet. Beskrivelser av jernplater finnes ikke, bare piggene på «ryggen». Skilpaddeskipet var formet som et skilpadde med bar «skall» på seg.

Litteratur

• D.J. Blackman, The International Journal of Nautical Archaeology vol 1, no.1 (1972), «Further Early Evidence of Hull Sheathing» pp. 117-119
• Lionel Casson, Ships and Seamanship in the Ancient World, 1995 ISBN 0-8018-5130-0
• Rudolph Rittmeyer, Seekriege und Seekriegswesen in ihrer weltgeschichtlichen Entwicklung, E.S: Mittler, Berlin 1907
• Brian Lavery: The Arming and Fitting of English Ships of War 1600-1815, 1999, ISBN 978-0851774510
• Jean MacIntosch Turfa, Alwin Steinmayer Jr: The International Journal og Nautical Archaeology vol 28, no. 1 (1999), «The Syracusia as a Giant Cargo Vessel» pp. 105-125
• R.H. Dolley, Journal of Roman Studies vol 38, parts 1 og 2 (1948), «The Warships of the Later Roman Empire» pp. 47-53
• Mark Kurlansky, The Basque History of the World, 1999 ISBN 0-8027-1349-1
• Jochen Brennecke, Geschichte der Schiffahrt, Künzelsau 1986
• H.J.A Sire, The Knights of Malta, 1996 ISBN 9780300068856
• Ernle Dusgate Selby Bradford, The Sultan´s Admiral: The Life of Barbarossa, Harcourt, Brace & World 1968
• J. Rudlov, Beiträge zur Geschichte der Technik und Industrie, Vol 1, no.1, «Die Einführung der Panzerung im Kriegschiffbau und die Entwicklung der ersten Panzerflottan» (1910)
• Needham, Volume 4, Part 3
• Stephen Turnbull, Samurai Warfare, 1996 ISBN 1-85409-280-4
• Stephen Turnbull, Fighting Ships of the Far East (1): China and Southeast Asia 202 BC-AD 1419 2002 ISBN 1-84176-386-1
• Stephen Turnbull, Fighting Ships of the Far East (2): Japan and Korea AD 612-1639 2003 ISBN 1-84176-478-7
• Zae-Geun Kim, An Outline of Korean Shipbuilding History, Korea Journal vol 29, no.10 (oktober 1989) pp. 4-17
• Samuel Hawley, The Imjin War. Japan´s Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China The Royal Asiatic Society, Seoul 2005 ISBN 89-954424-2-5
• Young-koo Roh, The Review of Korean Studies vol 7, no.3 (2004), «Yi Sun-shin, an Admiral who became a Myth»
• Alexej Smirnov, Det Första Stora Kriget, 2009 ISBN 978-91-7329-020-3

Eksterne lenker

• Meyers Konversationslexikon, 4th edition, 1888-1890, Panzerschiff