Førindustrielle pansrede skip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Original forskning: Denne artikkelen har en fremstilling av emnet som ikke tidligere har vært publisert i en troverdig kilde. Kan du hjelpe med å finne bedre kilder?

Førindustrielle pansrede skip henviser til krigsskip fra tiden før den industrielle revolusjon som likevel benyttet former for pansring. De var krigsskip bygget av tre eller av en sammensatt konstruksjon (treplanker med jernrammer) som var pansret med tykke metallplater. Europeere har fra tidlig av bygd skip med metallribber som blant annet kunne benyttes som rambukk mot andre skip, og det er også dokumentert panserskip, en del av dem også utstyrt med kanoner. I Øst-Asia er det nedtegnelser om pansrede krigsskip med kanoner fra 1500-tallet.

Merk at i hvert enkelt tilfelle av referanser om panserskip i Europa og Øst-Asia er som regel uklare, tvetydige og omstridte.

Europa[rediger | rediger kilde]

Nederlandske «Fin de la guerre» («Krigens slutt») fra 1585.
Blybeskyttede karakken «Santa Anna», tilhørende malteserordenen (1522-1540), bekjempet med hell osmanske tyrkere.

Panserbeskyttelse på et skip må skilles fra bruk av metall som beskyttelse mot mot organismer som pelemark (Teredo navalis)[1] med sine ødeleggende virkninger på trevirket i vann. Greske handelsskip ble foret med tynne blyplater i denne hensikt allerede på 400-tallet f.Kr.[2][3] Et kjent romersk eksempel var de arkeologisk utgravde nemiskipene som hadde skrogrammen under vannlinjen dekket av et tynt lag med bly.[3] Denne praksis ble gjenopptatt av spanjoler og portugisere i oppdagelsestiden på begynnelsen av 1400-tallet.[4] Britene med sin kongelige marine begynte å benytte kobber i sine krigsskip på 1760-tallet.[5]

Det meget store laste- og krigsskipet «Syrakusa», 110 meter langt, som ble bygget av den greske tyrannen Hieron II av Syrakusa en gang rundt 240 f.Kr. Det hadde bronsekledde mastetopper for soldater og en jernpalisade på dekket som beskyttet mot fiendtlig bording.[6] Dets skrogramme var beskyttet med blyplater festet med nagler av bronse.[7] Romerske krigsskip utstyrt med katapulter ble beskyttet på begge sider av et lag med tjære og bly. Selv om dette ikke ga mye beskyttelse mot å bli påkjørt av en fiendtlig rambukk, ga det beskyttelse fra skade mens skipet var til sjøs i lengre perioder.[8][9]

Også i nordlige Europa i tidlig middelalder er det indikasjoner på jernpansring langs vannlinjen på blant annet norske langskip.[10] Tidlig på 1000-tallet nevnes særskilt ladejarl Eirik Håkonssons skip i slaget ved Svolder:

«Eirik jarl hadde en uhorvelig stor barde (skip med bard – skjegg – midtstykke over stavnene), som han brukte å ha i viking; det var jernkam på den øverste på hver av stavnene, og nedover fra den et jernspant så tjukt og så bredt som sjølve kjølen, og det gikk helt ned i sjøen.»[11]

Peter IV av Aragon (1336–1387) beskyttet sine skip med skjermer av dyrehud mot prosjektiler,[10] noe den romerske marinen hadde gjort tidligere.[12]

Et skip med jernplater på skipets ribbeverk ble bestilt i 1505 av Juan Lope de Lazcano, en baskisk admiral i den spanske flåten.[13]

«Santa Anna», en blyskjermet karakk tilhørende malteserordenen er vurdert av en del forfattere som en tidlig form for panserskip.[10][14][15] Fra 1522 til 1540 opererte disse krigsskipene med hell i Middelhavet mot tyrkerne.

Venezias gallion, flaggskipet til republikken Venezia, som påførte store skader på den osmanske flåten i slaget ved Preveza i 1538, var beskyttet med jernplater.[16]

I løpet av beleiringen av Antwerpen i 1584-1585 under åttiårskrigen, befestet nederlenderne sitt krigsskip «Fin de la guerre» delvis med jernplater.[17]

I 1782 angrep chevalier d'Arçon den britiske flåtebasen Gibraltar med flytende kanonbatterier som hadde en befestning bestående av 1,80 tykke treplanker, jernbjelker og lær, men uten større suksess.[10]

I østlige Asia[rediger | rediger kilde]

Japansk kystkrigsskip av typen «atakebune» fra 1500-tallet.

Tidlige panserskip hadde antagelig sin opprinnelse i Asia ved å benytte tynne plater av metall på skipenes underside for å bevare dem mot organiske skader. I slaget ved Chibi («de røde klippen»e) vinteren 208 ved slutten av Han-dynastiet i Kina ble krigsskipene dekket med fuktige dyrehuder som forsvar mot brannstiftende våpen.[18] Ved 1130 i slaget ved Huangtiandang ved elven Yangtze («den blå elven») benyttet sjøfolk fra Jindynastiet et brystvern gjort av et ukjent materiale med årehull i dem.[19] Introduksjonen av skip med hjulskovl gjorde det mulig for Song-dynastiets general Qin Shifu å bygge to nye prototyper av krigsskip. Disse skipene ble beskrevet med at dens sider var beskyttet med jernplater.[20]

Koreansk skilpaddeskip fra 1500-tallet i en avbildning fra 1795 basert på en samtidig modell fra slutten av 1700-tallet. Utgitt rundt 200 år etter krigen var det den tidligste bevarte illustrasjon av et skilpaddeskip.[21]

I 1578 bygget den japanske daimyō Oda Nobunaga seks atakebuner (store krigsskip) som ble kalt for, i henhold til en kilde, «Tekkōsen» (japansk: 鉄甲船), bokstavelig «jernskip».[22] Det antyder at skipenes overbygg kan ha blitt forsterket med jernplater som beskyttelse mot kanonild og brannpiler.[22] Disse fartøyene som var mer å betrakte som flytende kanonbatterier enn skip, ble bevæpnet med flerfoldige kanoner og storkalibrede hakebørser (arkebuse). De ble beskrevet av den italienske jesuitten Organtino som beskyttet av jernplater to til tre tommer tykke.[23] Ingen skip som var totalt dekket av jern ble imidlertid nevnt i redegjørelsene til jesuittmisjonæren Luis Frois, som også hadde sett og beskrevet disse skipene.[24] Nobunaga beseiret flåten til sin fiende Mori Terumoto med disse skipene ved munningen av elven Kizu i Osaka i 1578 etter en vellykket flåteblokade.

En mulig bruk av jernplater skjedde i tiden 1592-1598 under Imjinkrigen, det japanske forsøket på å erobre Korea. En enkelt japansk kilde nevner koreanske skilpaddeskip (Geobukseon) som «dekket av jern».[25] Japanerne skal ha svart med å beordre forskninger av jernplater for å bygge krigsskip som kunne «motvirke [koreanerne] på deres egne vilkår».[26]

Det er likevel mulig at det japanske utsagnet ikke må tolkes for direkte og skipene ikke nødvendigvis var dekket med jernplater; det kan ganske enkelt bety at jernpigger sto ut fra takene eller overdekket.[27] Samtidige koreanske kilder støtter ikke påstanden om at skilpaddeskipene var jernkledde:[28][29] Admiral Yi Sun-Sin, den påståtte oppfinneren, refererer i sine memoarer kun til «jernpigger på dens rygg for gjennomborre fiendens føtter da de forsøkte å borde,» og nevner ikke pansring med jernplater.[28] Likeledes nevner Yi Pun, hans nevø og krigsreporter, i hans omfattende krigsmemoarer kun «jernpigger» på dekket,[28] og annalene til kong Sonjo, en omfattende samling av offisielle dokumenter fra perioden, er også tause om noen former for jernkledning.[28] Den koreanske statsminister Yu Seong-ryong beskrev skilpaddeskipene uttrykkelig som «dekket av treplanker på toppen.» [28]

Gjennombruddet for panserskip[rediger | rediger kilde]

Franske panserfragatten «La Gloire» (1859).
Britiske HMS «Warrior» (1860).

Fortsatt under Krimkrigen ble det i 1858 sjøsatt et engelsk linjeskip helt bygd av tre, men allerede året etter innså man at treskipenes tidsalder var over da franskmennene sjøsatte det første egentlige panserskip. Det var konstruksjonen til Henri Dupuy de Lôme som virkeliggjorde sine ideer i panserfragatten «La Gloire». Det var fra begynnelsen av tenkt og bygd som et tradisjonelt linjeskip med 90 kanoner, men ble sjøsatt som panserfragatt med 60 kanoner. Det var fortsatt bygd av tre, men langs vannlinjen og delvis opp til batteriene ble skipet beskyttet av et 12 cm tykt panser. Skipets lengde var 77,25 meter og det 5 675 tonn tunge fartøyet ble drevet fram av maskiner på 4 299 H.K som ga en fart på 13 knop.[30]

England svarte øyeblikkelig med fregatten HMS «Warrior» som ble bygd utelukkende i jern. Det var lik andre klipperskip, men var meget lang, hele 115 meter. Da det ble sjøsatt i 1860 ga dets maskiner på 1 250 H.K. en fart på 14,5 knop. Tungt panser var kun midtskips, og 25 meter av skroget i hver ende var ubeskyttet.[30] Panserskipenes tidsalder var begynt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pelemark», Norsk svarteliste 2007 Arkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine.
  2. ^ Blackman, D.J. (1972): «Further Early Evidence of Hull Sheathing» i: The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 1, No. 1, s.117-119
  3. ^ a b Casson, Lionel (1995): Ships and Seamanship in the Ancient World, The Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-5130-0, s. 210, 214-216, 460
  4. ^ Rittmeyer, Rudolph (1907): Seekriege und Seekriegswesen in ihrer weltgeschichtlichen Entwicklung, E. S. Mittler, Berlin
  5. ^ Lavery, Brian (1999): The Arming and Fitting of English Ships of War 1600-1815, Conway Maritime Press Ltd, ISBN 978-0-85177-451-0, s. 62-65
  6. ^ Turfa, Jean MacIntosh; Steinmayer Jr, Alwin (1999): «The Syracusia as a Giant Cargo Vessel» i: The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 28, No. 2, s. 105-125 (107-109)
  7. ^ Blackman, D.J. (1972): «Further Early Evidence of Hull Sheathing» i: The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 1, No. 1, s. 117-119 (118)
  8. ^ Workman-Davies, Bradley (2006): Corvus: A Review of the Design and Use of the Roman Boarding Bridge During the First Punic War 264 -241 B.C, Lulu.com, s. 85
  9. ^ Anderson, Mike (5. november 2011): «Roman Naval Battles of the First Punic War – Introduction» Arkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b c d Panzerschiff i: Meyers Konversationslexikon, 4. utg, 1888–1890
  11. ^ Snorre, Olav Tryggvasons saga, side 197
  12. ^ Dolley, R. H. (1948): “The Warships of the Later Roman Empire” i: The Journal of Roman Studies, Vol. 38, del 1 og 2, s. 47-53 (50)
  13. ^ Kurlansky, Mark (1999): The Basque History of the World, Walker & Company, New York, ISBN 0-8027-1349-1, s. 56
  14. ^ Sire, H.J.A. (1996): The Knights of Malta, Yale University Press, ISBN 978-0-300-06885-6, s. 88
  15. ^ Brennecke, Jochen (1986): Geschichte der Schiffahrt, Künzelsau 2. utg., s. 138
  16. ^ Bradford, Ernle Dusgate Selby (1968): The Sultan's Admiral: The Life of Barbarossa, Harcourt, Brace & World, s. 177
  17. ^ Rudlov, J. (1910): «Die Einführung der Panzerung im Kriegschiffbau und die Entwicklung der ersten Panzerflotten», Beiträge zur Geschichte der Technik und Industrie, bind 2, nr. 1
  18. ^ Turnbull, Stephen (2002): Fighting Ships of the Far East, Vol. 1: China and Southeast Asia, 202 BC-AD 1419, Osprey Publishing, s. 22
  19. ^ Turnbull, Stephen (2002): Fighting Ships of the Far East, s. 244
  20. ^ Needham, Joseph (1970): Science and Civilisation in China: Civil Engineering and Nautics, bind 4, del 3, Cambridge University Press, s. 688
  21. ^ Kim, Zae-Geun (1989): «An Outline of Korean Shipbuilding History» i: Korea Journal, Vol. 29, No. 10 (oktober. 1989), s. 4–17 (10)
  22. ^ a b Turnbull, Stephen (1996): Samurai Warfare, London, Cassell & Co, ISBN 1-85409-280-4, s. 102
  23. ^ Boxer, C.R. (1993): The Christian Century in Japan 1549-1650. Carcanet Press. ISBN 1-85754-035-2. s. 122
  24. ^ Turnbull, Stephen (1996): Samurai Warfare, s. 102f
  25. ^ Turnbull, Stephen (2002): Fighting Ships of the Far East, s. 18
  26. ^ Turnbull, Stephen (2002): Fighting Ships of the Far East, s. 20
  27. ^ Hawley, Samuel (2005): The Imjin War. Japan's Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China, The Royal Asiatic Society, Korea Branch, Seoul, ISBN 89-954424-2-5, s. 602.
  28. ^ a b c d e Hawley, Samuel (2005): The Imjin War. Japan's Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China, s. 195f.
  29. ^ Roh, Young-koo (2004): «Yi Sun-shin, an Admiral Who Became a Myth» i: The Review of Korean Studies, Vol. 7, No. 3, s. 13
  30. ^ a b Landström, Björn (1961): Skipet, Oslo Gyldendal, s. 236

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Landström, Björn (1961): Skipet, Oslo Gyldendal Norsk Forlag
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Førindustrielle_pansrede_skip&oldid=24369612»