Førdesveten-ulykken
| Førdesveten-ulykken | |||
|---|---|---|---|
| Luftfartsulykke | |||
| Årsak | Kontrollert flyvning inn i terreng | ||
| Ulykkessted | Veten | ||
| Dato | 6. september 1948 | ||
| Land | Norge | ||
| Passasjerer | 6 | ||
| Mannskap | 9 | ||
| Omkomne | 13 | ||
| Overlevende | 2 | ||
| Luftfartøy | |||
| Flytype | Consolidated PBY Catalina | ||
| Operatør | Luftforsvaret, 333 skvadron | ||
| Registreringsnummer | KA-K | ||
| Tok av fra | Sola flystasjon | ||
| Bestemmelses- sted | Herdla | ||
| Omkomne | 13 | ||
| Overlevende | 2 | ||
 Førdesveten-ulykken 60°13′N 5°07′Ø | |||
Førdesveten-ulykken var en flyulykke som inntraff ved fjellet Førdesveten i Sund kommune i Hordaland den 6. september 1948. En Catalina fra Luftforsvarets 333 skvadron, med kjennetegn KA-K, var på et transportoppdrag fra Sola flystasjon til Herdla, da det fløy i tett tåke inn i Førdesveten.[1] Flyet hadde en besetning på 9[2], med 6 militære passasjerer med tjenesteoppdrag å registrere materiell, tekniske anlegg og operative forhold med tanke på en mulig nedleggelse av kystfortet nord på Askøy. Kun to personer overlevde ulykken, som var den største ulykken Luftforsvaret til da hadde hatt i fredstid.
Flygningen[rediger | rediger kilde]
Flyet skulle gjennomføre såkalt kontaktflygning, altså under skylaget. Dette var imidlertid veldig lavt denne morgenen, og over Korsfjorden måtte de gå helt ned til ca. 100 meters høyde. Over Tofterøy dreide flyet østover over Steinsland og Førdesveten stakk da opp foran dem gjennom skylaget. Piloten forsøkte da å trekke flyet opp for å passere over fjellmassivet, men undervurderte høyden og krasjet ca. 10 meter under toppen på 284 moh.[3] Ifølge beretning fra Willy Nilsen som overlevde var det ikke noe som tydet på at noen av passasjerene hadde forutsett flystyrten.[4] Det var i starten noe forvirring om hvor flyet hadde styrtet, og i den første offisielle meddelelsen fra Luftforsvarets overkommando ble det opplyst at flyet hadde styrtet i Kleppaksla.[5]
Redningsarbeidet[rediger | rediger kilde]
Fordi flyet kom over Steinsland i svært lav høyde var lokalbefolkningens oppmerksomhet vakt allerede før styrten. Flyet gikk akkurat klar av Strandafjellet, og forsvant deretter inn i tåken før man hørte krasjet. Mange la da på sprang mot Førdesveten for å starte redningsarbeidet, og lensmann og helsepersonell ble også sendt oppover fjellsiden. Fra Hjellestad flyhavn ble det sendt ut en hurtiggående båt med redningsmannskaper ettersom den tette tåken gjorde det vanskelig å iverksette redningsarbeid fra luften.[5] Flyet ble først liggende på fjellhyllen hvor det styrtet, men tok fyr og skled etter hvert ned og havnet i steinrøysen under Veteklova. En del av høyre ving ble liggende igjen på fjellhyllen, det samme gjaldt en av de omkomne. Ettersom flyvraket brant og inneholdt en del ammunisjon måtte redningsarbeiderne søke dekning for prosjektiler som stadig kom susende.[6]
De omkomne ble fraktet ned til Kleppe samme dag, med unntak av fem som satt inne i flyvraket og ikke kunne frigjøres før flyhavarikommisjonen hadde undersøkt vraket dagen etter.[3]
De omkomne[rediger | rediger kilde]
- Klaus Døscher, født 1919, førsteflyger, løytnant
- Rolf Mikkelsen, født 1916, flyger, sersjant
- Walther Wangberg, født 1923, navigatør, løytnant
- Thor Kåre Johnsen, født 1918, telegrafist, fenrik
- Håkon Haaland, født 1917, telegrafist, sersjant
- Egil Norman Fauske, født 1923, telegrafist, sersjant
- Christoffer Kjellsen Sjue, født 1907, maskinist vingsersjant
- Andreas Ekedal, født 1902, teknisk offiser, major
- Magnus Dyngeland, født 1919, flymekaniker, sersjant
- Alf Tollefsen, født 1903, intendant, kaptein
- Jens Oskar Jensen, født 1922, sersjant
- Bjørn Ørland, født 1926, flysoldat, menig
- Knut Gjerde, født 1927, flysoldat, menig
De fleste av de omkomne hadde tjenestegjort under andre verdenskrig.[3]
De overlevende[rediger | rediger kilde]
Flysoldatene Willy Nilsen og Inge Sviland overlevde. Nilsen klarte å klatre ut av det brennende vraket mens det fortsatt lå på fjellhyllen hvor det styrtet. De var blitt plassert i det såkalte blistr-rommet bakerst i flyet, noe som ble avgjørende for utfallet av ulykken.[6] Nilsen krøp først ut av flyet og klatret ned Vetaklova i den tykke tåken uvitende om at kameraten også hadde overlevd.[4] Han hadde kun fått et kutt over øyet mens Sviland hadde fått større skader og ble liggende på sykehus i noen uker.[3]
Granskning[rediger | rediger kilde]
Etter ulykken ble det satt ned en havarikommisjon som ble ledet av major Per Thorendahl som var stabssjef i Luftkommando Trøndelag.[5] Kommisjonen kom fram til at ulykken skyldtes at føreren tok feil av sundene i tåka. Flyveren trodde han hadde peiling på Lerøyosen, mens han i virkeligheten var over Steinslandsundet.[7]
Minnesmerke[rediger | rediger kilde]
På 50-årsdagen for ulykken ble det reist et minnesmerke på Førdesveten (284 moh) og ved Sund kirke i Klokkarvik. Minnesmerket på Førdesveten består av restene av den ene motoren fra K-AK.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 13 mann omkom da Catalina-flyet i tett tåke støtte mot Førdesviten, Aftenposten, tirsdag morgen, 7. september 1948, side 1
- ^ VG, 7. september 1948, første og siste side
- ^ a b c d Saksvik, Torstein: Siste tur for Catalina K-AK, 1998
- ^ a b Fly-ulykken kostet 13 menneskeliv Arbeiderbladet, 7. september 1948
- ^ a b c Flyulykke kostet 13 mennesker livet 1ste Mai, 9 september 1948
- ^ a b Flyulykka på Veten 1948 Klokkarvik - Ei levande bygd
- ^ Catalina-føreren tok feil av sundene, Aftenposten lørdag morgen, 11. september 1948, side 6