Førde kirke (Førde)
| Førde kirke (Førde) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Sunnfjord kommune (2020–) Førde (–2019) | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | 1885 | ||
| Endringer | Restaurert i 1947 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nygotikk | ||
| Arkitekt | Jacob Wilhelm Nordan [1] | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Mål | 38,7 meter lang | ||
| Tårn | 30 meter | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | fra 1672 | ||
| Alter | Altertavle fra 1643 | ||
| Beliggenhet | |||
 Førde kirke 61°27′21″N 5°51′46″Ø | |||
| Førde kirke (Førde) på Commons | |||
Førde kirke (Førde kyrkje) er en langkirke fra 1885 i Sunnfjord kommune i Vestland fylke. Byggverket er i tømmer og har 600 plasser. Den barokke altertavlen er et viktig kunststykke i kirken.
Kirkestedet[rediger | rediger kilde]
Det var trolig en liten stavkirke på stedet, bygget på 1100- eller 1200-tallet. Førde kirke blir første gang nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet.[2] Den lille stavkirken utgjorde koret i den neste kirken da denne ble bygget ca. 1630. Til sammen var arealet til den nye kirken ca. 190 m2. Etter hvert kom denne kirken i privat eie, og hadde ulike eiere. Den forfalt, og ble revet i 1838.
Den neste kirken var en enkel tømmerkirke bygget i 1839. Den ble innviet av biskop Neumann 26. juni samme år.[3] Størrelsen var 212 m2, med et 20 m høyt tårn uten spir. Inventaret fra 1600-tallskirken ble beholdt. Denne kirken ble ikke vedlikeholdt, og dessuten for liten, ny kirke ble planlagt og kirken fra 1839 ble revet i 1884.
Deretter ble det bygget ny kirke,[4] som ble innviet av biskop F. W. Hvoslef 1. oktober 1885.
Den nåværende kirken[rediger | rediger kilde]
Kirken fra 1885 ble tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, i den nygotiske stilen typisk for andre halvdel av 1800-tallet i Norge.[5] Byggmester var Iver Løtvedt. Kirkeskipet er 24,4 meter langt og 15,5 meter bredt, våpenhuset 5,5 ganger 5,5 meter. Kirkas totale lengde er 38,7 meter, mens tårnet er 30 meter høyt.
Altertavlen og prekestolen fra den gamle kirken hørte ikke med til det opprinnelige inventaret i den nåværende kirken.
Omfattende endringer ble gjort i perioden 1941–1951, på oppdrag fra Riksantikvaren.[6] Arkitekt for endringene var Finn Bryn, og arbeidet ble utført av byggmester A. Flaten og malermester K. Sunde. Kirken fikk nytt tårn, det innvendige taket og vindustoppene ble gjort flate, veggene ble kledd med papp og panel, søylene ble utvidet og koråpningen og koret ble ombygget.
Videre ble sakristiene, på hver side av koret, ombygget i 1970. De fikk da innlagt vann. Sanitæranlegg kom i 1975, rullestolinngang i 1983. I 1985 ble våpenhuset fornyet, og hele kirken ble pusset opp – stort sett som dugnadsarbeid – i 1995.
Inventar[rediger | rediger kilde]
Altertavlen og prekestolen, i tillegg til epitafiet på kortveggen mot nordøst og maleriet Himmelfarten på kortveggen mot sørøst,[7] stammer fra 1600-tallskirka, og spesielt altertavla er et godt eksempel på vestnorsk barokk kirkekunst.
Altertavlen[rediger | rediger kilde]
Dette verket fra 1643 ble trolig skåret ut på et verksted i Bergen av Anders Smith og Peter Negelsen, og deretter satt opp i Førde og malt der en gang før 1650.[8] Altertavlen ble gitt som gave av sogneprest Peder Iørgensøn Finde. Finde ble født i 1610, og var sogneprest i Førde fra 1637 og prost fra 1659, til han døde i 1691.
Tavlen har 16 forskjellige motiver. Hovedmotivene følger den vertikale sentralaksen nedenfra og opp, og starter med nattverdsinnstiftelsen på predellaen (basen), deretter korsfestelsen, Jesus som gravlagt, og hans oppstandelse. På toppen står den triumferende Kristus med et banner på et kors.
Blant de andre motivene er de fire evangelistene, draken som kjemper mot løven av Juda, Jesu fødsel, Moses, Simeon i tempelet, samt en figur som enten er Simeons «kollega» Anna, Fanuels datter (jf. Luk 2,36), eller Jesu mor Maria.[9] Under den triumferende Kristus står en «predikant» som tolker lovtavlene og evangeliet, symbolisert med teksten «Salige ere de som hører Herrens ord».[10]
Da den nåværende kirka ble bygget, ble altertavlen fra den revne kirken lagret på bedehuset og senere på skolen. Alteret ble utsmykket med et enkelt trekors. Den barokke altertavlen ble i 1921 satt ved en sidevegg i kirken, da skolen ikke lenger kunne være lagerplass. Etter lokale uenigheter ble den satt på alteret før juledagsgudstjenesten, uten godkjenning, og i august 1928 kom det et formelt vedtak om å sette inn en nymalt tavle av Ferdinand Kjerulf Tranaas. Sterke reaksjoner, underskriftslister, og til slutt Stiftsdireksjonens inngripen gjorde at den barokke altertavla fikk stå.[11]
I perioden 1993–1998 ble altertavlen restaurert, og billedveven Kirkeåret (se under) fungerte som alterbilde i denne perioden.
Prekestolen[rediger | rediger kilde]
Stilen på altertavlen har vært bestemmende for utformingen av prekestolen, som er fra 1672, først malt i 1682 av Caspar Helvig. Utskjæringene kan være gjort av en lokal kunstner. Figurene holder ikke samme kvalitet som altertavlens, men har en mer naiv og kantete stil.
Figurene på prekestolen er for det første Kristus Salvator i midten, omgitt av apostler og evangelister, som bærer hver sin bok og sin attributt:
- Evangelisten Matteus
- Apostelen Jakob, sønn av Alfeus
- Evangelisten Markus
- Apostelen Peter
- Kristus Salvator
- Apostelen Paulus
- Evangelisten Lukas
- Apostelen Simon
- Evangelisten Johannes
Billedveven Kirkeåret[rediger | rediger kilde]
Langs langveggene i kirkeskipet henger en billedvev av Maren Erland, med tittelen Kirkeåret. Den består av 53 strimler i grupper på seks og sju, . Hver strimmel har et motiv hentet fra bibelteksten som hører til sin søndag i kirkeåret, og har dessuten kirkeårets farge som hovedfarge. Slik kan en starte å lese billedveven fra sørveggen nærmest koret, hvor første søndag i advent er symbolisert med palmegreiner og klær på en vei, fortsette bakover veggen, og deretter fortsette framover på nordveggen til siste søndag i kirkeåret. Førde menighet har utarbeidet en brosjyre som beskriver hvert motiv og kirkeårstema.
Etter at den fungerte som alterbilde, ble billedveven kjøpt av menigheten. Dette ble gjort mulig av store pengegaver fra næringslivet i Førde.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Myklebust, 1985, s. 18
- ^ Myklebust, 1985, s. 7
- ^ Myklebust, 1985, s. 10
- ^ Myklebust, 1985, s. 16
- ^ «Førde kyrkje». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.
- ^ Myklebust, 1985, s. 20
- ^ Myklebust, 1985, s. 37
- ^ Myklebust, 1985, s. 27
- ^ Myklebust, 1985, s. 33
- ^ Myklebust, 1985, s. 29
- ^ Myklebust, 1985, s. 42-43
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Myklebust, Anders (1985). Førde kyrkje : 1885 - 100 år - 1985. Førde sogneråd.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Førde kirke (Førde)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Førde kirke (Førde)». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (de) Kirker i Norge (Kirchen in Norwegen)
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||