Fødestue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En fødestue er en liten helseinstitusjon utenom sykehus beregnet for planlagte ukompliserte fødsler. En fødestue kan opprettes der det er lang vei, eller på annen måte besværlig reise til sykehus med fødeavdeling. En fødestue bemannes vanligvis med jordmor. Den kan ha tilsynslege i få timer pr. uke, som ofte er en lokal kommunelege, og fødestuen vil ha legetjeneste igjennom den kommunale legevaktordningen.

En lokal fødestue er en ressurs for ethvert lokalsamfunn med lang vei til sykehus. Det gir mulighet til en normal fødsel med faglig godt tilbud, med nødvendig medisinsk utstyr og med funksjonelle rom både for fødselen, for barselperioden, vaktrom, vaskemuligheter og kjøkken.

Det finnes fødestuer i nærheten av større sykehus med større mulighet for tilrettelagt fødetilbud med triveligere lokaler og liten avstand til høyteknologiske og spesialiserte fødeavdelinger ved sykehusene. Ett eksempel er EC Dahls Stiftelse i Trondheim. De fleste fødestuene i Norge er opprettet på grunn av lang reiseavstand til sykehus.

Det er en stadig tilbakevendende debatt om fødestuer bør legges ned og at alle fødsler bør skje på sykehus. I sommerferiene blir ofte fødestuene stengt fordi transporten til sykehus om sommeren er enklere, og helseforetakene ønsker å spare penger.

Argumenter mot fødestuene.[rediger | rediger kilde]

Ulempen ved fødestuer er at de mangler kirurg eller gynekolog og operasjonsavdeling som kunne gi mulighet for keisersnitt ved problematisk fødsel, og pediater / barnelege som kunne gi faglig bedre behandling for de nyfødte.

Både for den gravide kvinnen og for barnet er fødselen et tidspunkt i livet med en betydelig risiko for plutselig innsettende medisinsk nødsituasjon som vil kreve innsats som best ytes med spesialister og utstyr som finnes på et sykehus. Flere slike tilstander oppstår så fort at transport til sykehus lett gir transportfødsel og stor risiko for mor og barn.

Problemer med transportfødsler[rediger | rediger kilde]

Dersom det viser seg at en fødende bør transporteres til sykehus mens riene har begynt, må det vurderes om det er for stor risiko ved transportfødsler.

I mange kommuner er det ansatt kommunejordmor med varierende mulighet til å følge den fødende under transport til sykehus/fødeavdeling.

Ambulansepersonell har i sin utdanning skolering i hvordan man tar imot ukompliserte fødsler.

Vanlige norske ambulanser er trange i behandlingsrommet, og det står ofte ett stort ledsagersete som gjør det vanskelig å komme til fotenden av pasientbåra. Plassforholdene kan komplisere arbeidet for fødselshjelperen. Ambulansetjenesten i områder med større risiko for transportfødsler bør ha store ambulanser med mye plass, og gjerne plassering av båre langt foran bakhjul for bedre boggi-virkning med mindre risting av pasienten enn om pasienten ligger over bakhjulet.

Hvor bør den gravide planlegge fødselen?[rediger | rediger kilde]

Under svangerskapskontroller hos fastlegen eller hos kommunal jordmor blir det kartlagt om det foreligger spesielle risikofaktorer for fødselen. Når øket risiko er fastslått vil det være vanlig at den gravide reiser til nærmeste sykehus med fødeavdeling de siste 2 ukene før termin og bor der til fødselen. Gravide med liten risiko kan bo hjemme til riene begynner og dra til nærliggende fødestue og føde der.

Risikofaktorer for fødselen.[rediger | rediger kilde]

Det er mange forhold som bestemmer risikonivået ved en fødsel, så vurderingen om hvor mye hver enkelt faktor betyr må gi en samlet totalvurdering.

  • førstegangsfødende,
  • høy alder hos mor (tidligere > 36 år.)
  • komplikasjoner ved tidligere fødsel,
  • spesielle sykdommer hos mor,
  • mekanisk misforhold, (lite bekken hos mor og/eller stort barn).
  • uregelmessige forhold ved svangerskapskontroll.