Ezo-republikken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
蝦夷共和国
Ezo Kyōwakoku
Ezo-republikken
Republikk
Tokugawa family crest.svg
1868 – 1869 Flag of Japan (bordered).svg

Flagget til Ezo-republikken

Flagget til Ezo-republikken

Plasseringa til Ezo-republikken
kart over Jpan og Ezo-republikken
Hovedstad Hakodate
Språk Japansk, ainu (språk) (ikke offisielt)
Religion Shintō, buddhisme og ainureligion
Styreform Republikk
President
 - 1868-1869 Enomoto Takeaki
visepresident
 - 1868-1869 Matsudaira Tarō
Historisk periode Meiji-epoken
 - Boshinkrigen
 - Republikken blir opprettet 15. desember 1868
 - Japansk erobring 27. juni 1869
Areal 78 000 km²
I dag en del av Japan


Ezo-republikkens ledere, med president Enomoto foran til høyre

Ezo-republikken (japansk: 蝦夷共和国, Ezo Kyōwakoku) var en kortlivet utbryterstat grunnlagt av deler av tokugawamarinen på øya Hokkaidō, da kjent som Ezo, i Nord-Japan.

Republikkens opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Etter shōgunatets nederlag i boshinkrigen, flyktet en del av shōgunatmarinen ledet av admiral Enomoto Takeaki til den nordlige øya Ezo sammen med flere tusen soldater og en håndfull franske militærrådgivere, ledet av Jules Brunet.

15. desember 1868 ble den selvstendige "Ezo-republikken" grunnlagt, med en regjering organisert med Amerikas forente stater som modell. Admiral Enomoto ble valgt til president (sosai) i Japans første politiske valg. Republikkens ledere forsøkte forgjeves å bli anerkjent av andre land.

Republikkens flagg var en krysantemumblomst mot en himmelblå bakgrunn, som symbol på keiserlig styre, og en sjutagget stjerne, som symbol på republikken.

Vinteren 1869-69 ble forsvaret rundt Hakodates sørlige halvøy forsterket, med den nye festningen Goryōkaku som senter. Ōtori Keisuke ble øverstkommanderende for republikkens styrker, etterfulgt av franske Jules Brunet. Videre var troppene delt inn i fire brigader ledet av franske offiserer (Arthur Fortant, Jean Marlin, Cazeneuve og François Bouffier) og åtte halvbrigader ledet av japanske offiserer.

De keiserlige styrker erobrer Ezo[rediger | rediger kilde]

De keiserlige styrkene styrket grepet om de andre japanske hovedøyene, og i april sendte de en flåte og en infanteristyrke på 7000 soldater til Ezo. De keiserlige styrkene rykket raskt fram, og vant slaget om Hakodate 17. mai 1869, etter at Enomoto i Goryōkaku-festningen overga seg til Kuroda Kiyotaka. Republikken opphørte å eksistere 27. juni. 15. august samme år fikk øya sitt nåværende navn, Hokkaidō, Nordsjøveien.

Enomoto ble idømt et kort fangenskap, men ble frigitt i 1872, og ble senere statstjenestemann på Hokkaidō, og enda senere ambassadør til Russland. Enomoto holdt også flere ministerstillinger under meijiregjeringen.