Eysteinn Ásgrímsson
| Eysteinn Ásgrímsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1310[1] | ||
| Død | 1360[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Eysteinn Ásgrímsson (født ca. 1310, død 1361) var en islandsk skald. Han skrev Lilja, som er det mest kjente eksempelet på religiøs lyrikk fra Island i middelalderen, og som av mange også regnes som det beste innen sjangeren.[2][3]
Eysteinn var ikke bare skald, men også kleriker. I 1343 ble han fengslet etter å ha banket opp abbeden sin i abbediet Tykkvabø kloster.[4] Noen forskere mener at det var på dette tidspunkt han skrev Lilja, som er preget av sterk interesse for syndighet.
I 1355 ble han sendt til Norge, og i 1357 dro han tilbake til Island for å inspisere kirker. Han skulle i 1360 vende tilbake til Norge, men reisen ble for hard og han døde kort tid etter å ha steget i land, i Elgeseter kloster i Trøndelag.
Diktet Lilja[rediger | rediger kilde]
Tittelen Lilja er en referanse til renhet og jomfru Maria, som liljen symboliserer i kristen ikonografi.[5] Det har en svært sterk komposisjon og et puristisk språk; Eysteinn unngikk så langt han kunne både kenninger og låneord.
Skaldetradisjonen brukte for en stor del komplekse formelle aspekter, blant annet allitterasjon og fletting av ord og fraseposisjoner, et avansert system for metaforer og strenge metriske regler. Det er bare den metriske tradisjonen som ble brukt av Eysteinn i hans dikt. Han valgt ikke det vanlige meteret dróttkvætt, men i stedet hrynhent. Hovedforskjellen mellom de to er at hrynhent har åtte stavelser i en strofe, mens dróttkvætt har seks. Valget av meter har blitt tolket til å være tilknyttet prekentradisjonen, med en bredere ordstrøm enn det som var vanlig i skaldediktningen.
Skaldediktningens kompliserte syntaktiske og semantiske konstruksjoner unngås helt; i stedet følger han et kristent ideal om claritas slik blant annet Thomas Aquinas anbefalte.
Verket viser at Eysteinn var en dypt religiøs mann med en sterk forståelse for menneskets behov og forhold til Gud, slik dette ble forstått i hans samtid.
Norsk gjendikting ved Fredrik Paasche, 1915,[6][7] og ved Knut Ødegård, 1980. Lilja kom i 1995 med på Trond Berg Eriksens liste i Nordmenns nistepakke, et alternativ til Norges litterære kanon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Eysteinn Ásgrimsson,, Runeberg forfatter-ID eystasgr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eysteinn Ásgrímsson; britannica.com
- ^ «(no) Eysteinn Ásgrímsson». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Norrøne kristenkvæde. Oslo: Samlaget. 1928. s. 62.
- ^ Else Mauritzen (2000). «Fra Eva til ave, en analyse av lovkadet Lilja». Nordica Bergensia. Nr 23 = Temahefte om islandsk språk og litteratur. [Bergen]: Nordisk institutt, Universitetet i Bergen. ISBN 8290500513.
- ^ Eysteinn Ásgrímsson; oversatt og med innledning av Fredrik Paasche (1915). Lilja: et kvad til Guds moder. Kristiania: Aschehoug.
- ^ Paasche, Fredrik (1948). Hedenskap og kristendom: studier i norrøn middelalder. Oslo: Aschehoug. s. 219-280.