Eyasisjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eyasisjøen
Eyasisjøen sett fra verdensrommet i 1993, nesten tom for vann. Kysten i sørøst er fylt med sedimenter. Foto: NASA
Eyasisjøen sett fra verdensrommet i 1993, nesten tom for vann. Kysten i sørøst er fylt med sedimenter.
Beliggenhet Tanzania Manyara
Høyde 1030 moh.
Tilløp Sibiti

Eyasisjøen er en endorheisk saltsjø i nordvest i regionen Manyara i Tanzania. Innsjøen ligger i Riftdalen ved Serengetiplatået, like sør for Serengeti nasjonalpark og sørvest for Ngorongoro-krateret. Innsjøen er avlang og ligger i Eyasi-Wembere-greina av Riftdalen.[1]

Hovedtilløpet til sjøen er elva Sibiti, som renner inn i den sørvestlige enden av innsjøen. Avhengig av nedbørsmengden flyter denne elva året rundt; alle de andre tilløpa til Eyasisjøen tørker inn deler av året. Det nest største tilløpet er Baray, som flyter inn i sjøen fra nordøst. Vannmengden i denne elva har økt i seinere år på grunn av avskoging i høyere strøk.

Forskjellene i vannstanden gjennom året kan være dramatiske. I tørketida kan nesten hele innsjøen tørke inn. I El Niño-år kan vannstanden bli høyere enn vanlig og forårsake flom, noe som igjen gjør at flodhester fra Serengeti tiltrekkes innsjøen. Innsjøen er også et stoppested for flamingoer. I våte år er det fiske i innsjøen, men det er vanligere at man fisker etter maller og lungefisker i elvene som renner inn i innsjøen. Selv i våte år er dybden i det meste av innsjøen under én meter.[2]

Hadzafolket er urfolket rundt innsjøen. De finnes langs det meste av bredden, med unntak av Serengeti, siden dette er masaiterritorium. I Yaedadalen i sørøst bor datogaer, i sør isanzuer og ved Sibiti i sørvest bor sukumaer. Iraqwer har tradisjonelt bodd på den andre siden av Yaedadalen, men flere har i seinere år flytta mot Baray, som er et av de største områdene for løkdyrking i Øst-Afrika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Foster, C. Ebinger, E. Mbede og D. Rex (1997). «Tectonic development of the northern Tanzanian sector of the East African Rift System». Journal of the Geological Society (engelsk). 
  2. ^ R.H. Hughes og J.S. Hughes (1992). A directory of African wetlands (engelsk). FNs miljøprogram. s. 253.